Sahra Wagenknecht ble intervjuet av Neues Deutschland 21. januar om flyktningpolitikk, konkurranse, rød-rød-grønn og sosialpolitikk, Trump og NATO. Hun markerer en solid holdning til hvordan den nye høyreretningen i tysk og internasjonal politikk bør møtes som peker ut av den hengemyra venstresiden står i, som ofte kalles «identitetspolitikk».
——————————————
Denne helga tok Donald Trump over som president i USA. Hittil har han kastet alle politiske regler over alle hauer. Blir De klok på denne mannen?
.Han er uberegnelig og det gir bekymring. Men at US-presidenter står for en fatal politikk er desverre ikke nytt. Fra Trump kommer det forskjellige signaler, ikke minst utenrikspolitisk. Vi må vente og se.
Ville De vært nygjerrig hvis De hadde møtt ham – og hva ville De sagt ham?
Jeg tror ikke Trump ville vært interessert i å treffe opposisjonen i Forbundsdagen.Det ville vært godt hvis han gjorde alvor av sitt utsagn om å forbedre forholdet til Russland.Det ville vært et viktig skritt til en mer stabil og fredelig verden. Men uavhengig av det; vi må øke trykket på forbundsregjeringen for å komme bort fra underordningen under USAs politikk.
Kan det bli enklere?
Tyskland har vært på slep etter USA og deltattt i intervensjonskriger, til og med med Syria-innsats.Disse krigene har ikke ført til en fredeligere verden, tvert om. Hundretusener av sivilister har mistet livet og hatet mot Vesten og den islamistiske terrorismen har styrket seg.Jeg finner det interessant at Trump har funnet NATOs politikk for foreldet . I Tyskland er det bare die Linke som tar det standpunkt at NATO er en levningfra den kalde krigen og må erstattes av et kollektivt sikkerhetssystem med russisk medinnflytelse. Nå blir det
kanskje en bevegelse i debatten.
Trump står også for en sterkere nasjonalisme. I USA og i Europa gjør høyrepolitikere innvandrere og flyktninger ansvarlig for alle mulige problemer. I bakgrunnen kommer det at flere rike hoper opp større velstand og at mange derfor kommer i en elendig situasjon i hele verden. Hvorfor er det så vanskelig å konfrontere denne ideologien?
Man kan sette mye i mot dette. Flyktningene er i stor grad en resultat av vestlige kriger. Jeg nevner Irak-krigen som destabiliserte hele regionen og som IS kan takke for at de oppstod. Afghanistan ble også ruinert av kriger, Syria ble destabilisert ved at USA ledet an. Så kommer dertil våpeneksport, som muliggjorde endeløse mord, mens tyske våpensmier tjente på det. Og vi lager fattigdom når vi setter landene under press ved å åpne
deres markeder for våre subsidierte agrarprodukter.
En liten del av flyktningene har nådd Tyskland. De sier nå: Tyskland har i forrige år for flyktninger- sitat -gitt enorme summer som 25 milliarder euro. Finner de dette for å være for høyt?
For å få til en ekte integrasjon kan dette sogar være for lite. Samtidig gir vi for lite
for de flyktninger som aldri har en sjanse til å nå Europa.De fleste som har flyktet fra den syriske borgerkrigen lever i nabostater under usigelig elendige forhold. De er underernært, har nesten ikke medisiner og barna vokser opp uten skole. Med 25 milliarder euro, eller bare halvdelen av det,kunne man der på stedet ha gitt flere millioner av folk et bedre liv.
Nå vet vi ikke om staten ut fra deres syn gir for mye penger her i landet til flyktninger.
I et land som i flere år har kortet ned pensjoner og sosiale ytelser reagerer mange som er truffet av dette med motvilje når de merker at det plutselig blir penger for andre.Derfor må det gå på en sosial offensiv for alle mennesker i dette landet så det ikke oppstår mer konkurranse om boliger som lar seg betale. Altså trenger vi mer allmennyttig boligbygging. Og vi må få lover som forhindrer at flyktninger brukes til å presse lønningene. Hvis vi ser bort fra det planlagte unntaket med minstelønn, gjør den store koalisjonen det motsatte. slik lager man fordommer.
Også tyske konkurrerer her i landet med hverandre og italienere og bulgarere om jobber og boliger. Hvem eller hvaer så problemet: konkurranseprinsippet og den manglende sosiale beskyttelse eller flyktningene?
Når flere hundretusen mennesker i tillegg søker arbeid, i et land med tre millioner arbeidsledige og i et deregulert arbeidsmarked, da øker trykket på lønningene , spesielt i lavtlønnssektoren. Det er ikke flyktningene skyld i, men de som omtrent har gjennomført Agenda-lovene. Men det hjelper de som er blitt rammet lite.Og nårvi som LINKE ganske enkelt ignorerer slike problemer, da hører disse ikke lenger til oss. Ikke få velger istedet AfD, fordi de føler at vi ikke lenger forstår dem.
De sier: Tyskland kan ikke ta i mot alle verdens fattige. Hvem krever så dette?
Det er da en selvfølgelighet at vi ikke kan det.
Men hvorfor sier De dette likevel?
Den som sier «åpne grenser for alle mennesker», som i våre programmer er et meningsfullt krav for framtiden, den vil måtte si ved en gjennomføring av dette umiddelbart: alle de som minst kan få tak i så mange penger at de kan komme til Tyskland, de kan også bli her. Bortsett fra at dette standpunkt ikke hjelper de fattigste i denne verden – da en som har bare en dollar om dagen for å leve, vil ikke klare å komme til Tyskland – så er dette urealistisk. Vi vekker det inntrykket at vi vil hente inn millioner av mennesker til Tyskland, i stedet for å rette oppmerksomheten på de avgjørende spørsmål: Hvorfor flykter folk og hva kan en gjøre med det som gjør forholdene i hjemlandene elendige. Åpne grenser trenger vi for de som trenger beskyttelse. Asylretten forpolitisk forfulgte kjenner ingen øvre grense.
CSU-sjef Seehofer sier: Vi er ikke verdens sosialkontor. Hva er forskjellen i Deres utsagn?
Den som altså ikke ser forskjellen mellom Seehofers utsagn og min argumentasjon kan en ikke hjelpe. Seehofer ville aldri gjøre det til et tema at vi med vår våpeneksport, vår deltakelse i krig og vår økonomiske utenrikspolitikk er medansvarlig for flukt og fordrivelse. Seehofer gjør flyktninger til syndebukk i stedet for den politikk som berøver dem enhver livsutsikt i hjemlandet.
Man kan også forstå Deres utsagn slik: De nører opp redselen for at alle verdens fattige skal komme til Tyskland.
Redselen er der da allerede. Ikke hos de velstående.Men blant de mennesker som bor i de kvartaler hvor flyktninger søker etter boliger. Blant de som har enkle og altfor dårlig betalte jobber. Naturligvis kan ikke LINKE nøre opp fordommer.Det gjør vi heller ikke hvis vi omtaler problemene og sier:Politikken har ansvaret., ikke flyktningene. Den som overlater til høyresiden å snakke om problemene, gjør også høyresiden stadig sterkere.
Hva berører Dem mest: Kritikken fra Linke eller bifallet fra AfD-politikere.
Det byr naturligvis i mot å bli lovprist av en AfD-politiker. Men jeg kan ikke verge meg mot det. Det som ergrer mest er ondskapsfulle beskyldninger fra egne rekker.
De kritiserte Merkel sensommeren 2015 for «ukontrollert grenseåpning» Det ble for mye for Dem at folk som søkte beskyttelse i disse par ukene storsinnet fikk komme inn i landet?
Det var riktig at vi lot flyktningen som var strandet i Ungarn få bli hentet inn i Tyskland. Disse flyktningene var i en situasjon uten utveier. Men etter det burde Merkel straks ha snakket med de europeiske partnere og blitt enig med dem om en europeisk flyktningpolitikk. I det at hun på egen hånd hadde opphevet bestående regler, på de andre borte og sjansen brukt opp. Og naturligvis måtte man ha forhindret det kaos som fulgte hvor man ikke visste hvem som kom fordi det ikke ble registrert. Det har skapt utrolig mye usikkerhet og AfD, som sommeren 2015 holdt på å dø bort ble hjulpet til en kometaktig oppgang.Det politiske klima som oppstod muliggjorde en skjerpelse av asylretten og gjennomføring av andre lover som tidligere hadde vært utenkelige.
Siden høsten 2016 har det vært intensive samtaler mellom politikere fra SPD, Linke og Grüne om et felles regjeringsperspektiv på forbundsplan. Hvordan ser De på det?
Jeg ønsker en sosial politikk i Tyskland. derfor er det fornuftig å føre samtaler. De grønne har valgt to tilhengere av svart-grønn til sine fremste kandidater.Herr Gabriel som har kjempet i gjennom CETA, søker til FDP, står for alt, men ikke for et sosialt frambrudd.Den eneste sjansen ville være dersom LINKE oppnådde overraskende godt resultat.Det ville få mot i de i SPD som ikke ønsker en fortsettelse av politikken mot ansatte og
pensjonister.
Men rød-rød-grønn er den eneste realistiske konstellasjon som kan bryte den konservative dominans.
Hvis en forbundsregjering ikke gjør det bedre enn enn neoliberal politikk, hvis de ikke forbyr lønnsnedpressing gjennom leiearbeid, prosjektansettelser og kortidsansettelser, hvis de ikke gjør mer mot fattigdommen hos pensjonistene og for et rettferdig skattesystem, da blir velgerne skuffet. Da ville vi etter en valgperiode ikke være relevante mer. Vi skulle derfor la være å fiksere oss på et regjeringsperspektiv. For politikken til den neste regjeringen vil også avhenge av hvem som i framtiden dominerer opposisjonen, altså om det blir et sterkt LINKE og et svakt AfD – eller motsatt.
Hva må skje i dette valgåret som gjør at du kan si at det er helt OK?
Vi burde ikke strides offentlig. Når det finnes uenighet, må disse behandles internt. Ellers gjør vi det lett for våre politiske motstandere. Og vi må slåss for hver velger og gjøre det klart at LINKE er det eneste sosiale protestpartiet og det eneste antikrigspartiet. Det er mange som ønsker at dette landet skal bli mer sosialt rettferdig; etter en spørreundersøkelse er det 80 prosent. Det er fremdeles mulig å komme oppover.
Hvorfor vil så mange folk ha en mer sosial politikk, men stemmer ikke tilsvarende?
Folk fungerer ikke som en «Wahl-O-Mat», hvor man putter inn politiske meninger og får ut en valgbeslutning. Folk styres av magefølelser. Altså må vi ikke bare snakke til forstanden , men også til følelsen – de må merke at vi forstår deres problemer, deler deres sinne over den gjeldende politikk og at de kan stole på at vi går inn for deres interesser.
( Ifra Neues Deutschland 21. januar , oversettelse: O.L.)
