Juli 2024:
Det er betydelig uro i Russland. Først og fremst er det sosiale saker som står fremst ettersom prisene på olje og gass er på et lavnivå etter at andre oljeproduserende land har valgt å gå offensivt ut på markedet, dels etter påtrykk fra USAs president. Dette har skadet de russiske finanser

1. august:
Organisasjonen «Elsk fritt!» utfordrer kirke og stat. Forskjellige provoserende opptrinn har ført til politiaksjoner som forekommer å være noe brutale. «Elsk fritt!» får stor oppslutning i større byer, ikke minst Moskva og St. Petersburg. Det blir tillyst en landsomfattende demonstrasjonsdag lørdag 17. august for å protestere mot politivold og samtidig kreve rettigheter for homofile, lesbiske og transpersoner.

6. august:
Myndighetene i de ulike byer har gitt tillatelse til å holde demonstrasjonene. I det vestlige utland kommer det hilsninger om at dette er en seier for demokratiet og menneskerettighetene. Det danner seg et offentlig bilde av en svak russisk stat som er tvunget til å gi etter.

12. august:
Stimulert av støtten fra utlandet går «Elsk fritt!» ut med er opprop som aggressivt fordømmer presidenten for brudd på menneskerettighetene. Det forekommer plakater, løpesedler og utspill i elektroniske media som krever regimeskifte. Landets president blir fremstilt som en kriminell person i hatske ordlag og illustrasjoner.

13, august:
«Aksjon Fedreland», en høyreekstrem organisasjon, forlanger at «Elsk fritt!» skal forbys. Enkeltpersoner stimuleres av denne organisasjonen til å begå vold mot tilhengere av »Elsk fritt!»

14. og 15. august:
Gatekamper i byene. Biler brennes. Bygninger tilsvines med tekster. Noen blir skadet og får behandling på sykehus. Noen arresteres etter å ha fått en noe brutal behandling.

17. august kl. 11:
Store folkemengder samler seg i sentrum i store byer, men noe færre enn forventet da det har gått ut opprop om å holde seg hjemme. Demonstrasjonene begynner fredelig, men etter hvert komme motdemonstranter til og det blir uro. Politiet forsøker å skille gruppene fra hverandre.

Kl.12.40:
I demonstrasjonen i St. Petersburg høres lyden av en maskinpistol.

Kl. 12.50:
Det blir alminnelig kjent at flere er drept og skadet. Bildet av hendelsesforløpet er uklart og «Elsk fritt!» opptrer i samråd med politimyndighetene og ber folk å forlate stedet. De fleste gjør det.
Politiet har ikke pågrepet den ansvarlige for skytingen og det går ulike rykter.

Kl. 13.00:
Det blir fastslått at fem personer er drept, fire «Elsk fritt!»-demonstranter og en journalist fra en engelsk liberal avis.

Kl. 17.00:
Politisjefen i St. Petersburg har pressekonferanse. Han snakker med en stemme som virker uinteressann og sløv. Mange forstår ikke at det skyldes søvnmangel og når opptakene går omkring verden blir det først og fremst i det vestlige utland tolket som at han ikke vil bry seg om å oppklare saken.

Kl. 18.00:
En sterk note blir overlevert av den engelske ambassadør der den britiske regjering øyeblikkelig forlanger å få delta i etterforskningen av drapet på den engelske journalisten.

Kl. 19.00:
Noten blir besvart med en klar henvisning til at Russland er en suveren stat og selv skal etterforske saken sammen med forsikringer om at det ytterste skal gjøres for å finne og straffe den skyldige.

18. august og dager som følger:
En antirussiske bølge går over England. Drapet blir utlagt som en handling som sannsynligvis myndighetene står bak eller at de bevisst har latt det skje ved å la en eller flere terrorister fra den ekstreme høyresiden komme uhindret frem til åstedet.
Den norske stortingsrepresentanten fra Arbeiderpartiet Anita Jarlsfeldt går ut i norsk media med en sterk appell om at menneskerettigheter må respekteres i alle land og at NATO må bruke hele sin autoritet til å presse frem en full etterforskning med både deltakelse og fullstendig innsyn fra britisk side. Hun tegner et rørende bilde av den avdøde som hun personlig kjente i forbindelse med tidligere års «pride»-arrangement.

19. august:
Et møte pågår NATOs indre krets, i den innerste tenketanken. Alt som skjer der er ikke offentlig, men høyttenkning, et slags hurtigarbeidende seminar, så å si. I lengre tid har man vært vitne til en dyp krise i de vestlige land etter coronaen omkring 2020; svikt i markedene, mangel på satsingsområder, rådvillhet. Å skaffe til veie et nytt rom vil skaffe uante muligheter. Russland er preget av vanstyre og korrupsjon. Et samarbeid med russisk næringsdrivende har vist seg ulønnsomt og komplisert. Det som er sakens kjerne er at en med et slag må åpne markedet.
Det er fortellingen. Men den selger ikke godt nok. En annen fortelling er den om demokrati og menneskerettigheter. Den selger i opinionen, selv hos mange venstreorienterte. Et felttog for demokrati, menneskerettigheter og likeverd. Det er nødvendig med store visjoner. Det selger.
Nå er et vindu i ferd med å åpne seg. I politikken er det alltid det første skritt som teller.
Det skjer noe i media, og det skjer noe i de skjulte gemakker. De antirussiske ytringene er sterkest fra det politiske sentrum og den liberale venstresiden. Da kravet om britisk innblanding i etterforskningen ikke blir godtatt fra russiske side og deres egen etterforskning ikke gir synlige resultater, kommer flere ytringer på banene om å bruke sterkere lut.
Samtidig med det som skjer etter hendelsene i St. Petersburg holdes det en storstilt NATO-øvelse i Finnmark. Russiske stridskrefter har rykket inn mot norskegrensen for å demonstrere sin tilstedeværelse.

30. august:
Det skjer noe fatalt. En granat skytes ut fra en russisk stridsvogn og treffer et bolighus i Kirkenes, hvor to barn blir drept.

31. august:
Det som var en øvelse fra NATOs side blir etter få time til en straffeekspedisjon mot Kola.
Det utveksles noter og protester, ambassadører reiser hjem…..