Jeg hadde et innlegg i Fædrelandsvennen et par dager før rettsaken i Oslo begynte. Jeg gjengir innlegget og har en kommentar om den uken som er gått:

Den kommende rettssak

22/7-forbrytelsene kommer nå for retten. I lang tid er vi blitt servert  detaljer om gjerningsmannens forskjellige innfall  og innbildske  forestillingsverden. Nå bør tiden være inne til å behandle ham som den forbryteren  han er.

Egentlig er dette en veldig enkel sak. De skruppelløse handlingene ligger helt oppe i dagen. Spørsmålet om tilregneligheten burde være det eneste store spørsmålet det kan råde ulike forståelser om. Det målrettede og systematiske handlingsmønsteret gjør det vanskelig for de fleste å forstå at han kunne være utilregnelig.

Det blir alltid spurt etter motiv i en straffesak og tiltalte får anledning til å forklare seg om dette. Men det er gjerningene og ikke meningene han skal dømmes for.  Det er derfor av stor betydning at tiltalte ikke får anledning til å bruke  tiltalebenken som en talestol for sitt forskrudde tankegods, noe alt dessverre tyder på at han vil forsøke seg på.

22/7- forbrytelsenes politiske og ideologiske sider vil  bli  gjenstand for ordskifte i  lang tid. Gjerningsmannen  har ingen plass i dette. Det må bli en diskusjon OM ham men aldri MED ham.

Jeg etterlyser en skarpere tone mot  vedkommende .  Det trengs ikke  en slags respektfull attityde under påskudd av rettsikkerhet. Vanligvis heter det f. eks. at en ikke må forhåndsdømme noen, men i dette tilfellet så finnes det ikke et fnugg av tvil om verken faktum eller forsett.  Han har forspilt sitt liv og ingen  har noen rett eller mulighet til å tilgi ham for noen verdens ting.  

Tiltalte trenger først og fremst en sjanse til å få tørket av seg fliret. Det hadde i det minste vært sunt for sjelen hans,  dersom han måtte være i besittelse av noe slikt.

————————————————-

I den uken som har gått har rettstaten Norge vist seg med sin tyngde. Men det er grunn til bekymring. Og den bekymringen ligger i at den tiltalte  i tillegg til å være en skruppelløs massemorder er en moderne fascist og en slik fascist har ikke noen annen hensikt enn å bruke rettstaten som et redskap for sine hensikter, altså bruke rettstaten mot seg selv.

I begynnelsen fikk han all den tid han kunne til å forkynne sitt «evangelium»  om død og fordervelse for siden å fortelle om drapene sine som om det var en slags fisketur med noen små vanskeligheter underveis.. Det finnes et lite mindretall i Norge og internasjonalt  som dette vil falle i god jord hos. For de fleste er det heldigvis motsatt, men hva kan et lite mindretall innenfor dette lille mindretallet kunne finne på? De kan gå i hans fotspor!

Jeg synes at Oslos ordfører, Fabian Stang, har grepet et viktig poeng når han sier at han er villig til å diskutere synspunkter med alle mulige ulike folk , men at de som bruker vold på denne måten har diskvalifisert seg fullstendig fra all debatt.

Dette burde egentlig være selvfølgelig. Men det finnes noen som glemmer det.