Kategoriarkiv: 1

EØS – en udemokratisk hengemyr

 

Jens Stoltenberg forsøkte nok å få «noen til å snakke sammen». Men han har likevel en god demokratisk realitetssans og ser begrensningen i dette.  Da forsøket på å unngå et veto ikke fikk oppslutning, så stillte han seg bak vedtaket  som er en utvetydig reservasjon mot direktivet. Det bør han få honnør for!

Men virkeligheten er at den måten som dette fungerer på med stadig innføring av direktiver som en enten må godta eller forkaste, eller aller nådigst på husmannsvis forhandle om, dette er i bunn og grunn noe som har lite med folkestyre å gjøre.

Nasjonalstaten trenger en rennesanse ut fra et demokratisk prinsipp,  at folkets vilje skal prege politikken gjennom politiske vedtak. Alternativet er en virkelighet der det først og fremst er den juridiske fortolkning som teller, og det blir ikke demokrati.

Men denne renesansen for nasjonalstaten må ikke arte seg som nasjonalisme . Det er grunn til å advare mot gjenoppliving av fortidens krigsånd. Derfor er det ikke all motstand mot EU ute i Europa som danner et fremtidsrettet alternativ, men kan arte seg som en farlig tilbakevending til fortiden. Det ser vi tendenser til i Ungarn hvor en slags Stor-Ungarn-visjon gjør seg gjeldende.

Men den norske Nei til EU-bevegelsen er ikke en del av slike blindspor. Den bygger på solid demokratisk tradisjon. En kan forsåvidt si at denne bevegelsen kan være en inspirasjon til krefter innenfor EU som vil vekk fra en markedsliberalistisk og byråkratisk modell og i stedet utvikle et Europa hvor innbyggerne er deltakere og ikke tilskuere til de poltiske prosesser.

Annonser

Vestens intervensjon i Libya

Jeg mener det skal være en høy terskel før noen land blander seg inn i andre land med militære midler. Det må være hvert enkelt lands rett å bestemme over sin fremtid og forme sin styreform på egen hånd.

I Libya skjer nå en intervensjon fra vestlige land med hjemmel i resolusjon i FNs sikkerhetsråd. Bakgrunnen er den politikk som Gaddafi fører mot sitt eget folk. Etter at det oppstod demonstrasjoner mot hans regime, valgte han å bruke ekstremt voldelige midler for å slå disse ned. På denne måten har han ansvaret for å føre sitt eget land ut i en blodig borgerkrig. Hans nådeløse intensjoner er hele tiden blitt understreket gang på gang, også for et par dager siden av hans sønn.

Jeg forstår Tyskland, Kina og Russland som ikke stemte for resolusjonen i FN, men unnlot å stemme mot eller legge ned veto. Det er et uhyre vanskelig spørsmål – og en kan ikke helt vite hva følgene blir av intervensjonen. De landene, deriblant Norge, som har tatt på seg et ansvar av ulik tyngde, i å stoppe Gaddafi, har nå likevel en reell godkjenning fra FN.

Framtida vil nok vise hva som var rett og galt. En kan ikke se bort fra at de  som har ivret sterkest for intervensjon også har rent imperialistiske intensjoner. I så måte bør det være et viktig krav at folket i Libya må få forme sin framtid selv, når normale tilstander blir gjenopprettet.

 

 

 

Hva som

Annonser

Siv Jensen bakvasker Norge

Debatten mellom Stoltenberg og Siv Jensen på NRK i dag viser en leder for Fremskrittspartiet med en egentlig svært ekstrem profil. Mens president Obama vil gi de mange fattige i sitt land et minimum av sosial sikkerhet med sin helsereform, prøver «Tea party»-folkene å stanse dette. 

Så kommer Siv Jensen dem i møte og nytter samtidig anledningen til å bakvaske  sitt eget land i utlandet ved å spre uriktige opplysninger. Stoltenberg arresterer henne og hun svarer med å flire og stirre – et såkalt «ærlig» ansikt.

Fr.p.s ultra-liberalistiske politikk har sitt opphav i den asosiale ideologien til Ayn Rand som er egoismes renspikkede evangelium. Det er en ideologi som er i motstrid til alle norske verdier, men dyrkes altså i Fr.p-miljøet og hestehoven stikker ofte fram… Her gjennom støtten til høyrekreftene i USA og bakvaskelsen av eget land.

Dette partiet er en trussel mot den velferdsstaten som er bygget opp her til lands. Bak spillet med misnøye ligger en ekstrem liberalisme . I stedet for samfunnssolidaritet kommer alles kamp mot alle.

Det er nødvendig at en ser på den atomisering som skjer i et samfunn som vårt, der allle blir lært opp til å se på samfunnet som noe som skal yte service og ikke være et mål i seg selv. Massemidia får folk til å se på det offentlige felleskapet som en slags butikk de er kunder i. En slik  avstumpet mentalitet ødelegger landet vårt.

Folket har på tusenvis av forskjellige måter blitt næret av en giftig ,snikende liberalistisk mentalitet. Det er bakgrunnen for at slike som Siv Jensen klarer å forføre folket, spille på misnøye og vinne oppslutning.

Annonser

Datalagringsdirektivet er nødvendig

Jeg er aktiv motstander av EU og dagens EØS-avtale. Men jeg mener det er tvingende nødvendig med et samarbeid for å bekjempe kriminalitet og terrorisme.

Datalagringsdirektivet vil gi politiet det nødvendige verktøy for å forebygge og etterforske slik virksomhet.

Det er tilstede en fare for misbruk av dette verktøyet. Men det blir feil å se seg blind på faren for misbruk og overse selve hovedsaken.

Det er også tilstede en feil mentalitet i den norske debatten, hvor dette med individets rettigheter blåses opp og isoleres fra sin rette sammenheng.  Lov og orden er nødvendig for at individet skal ha det trygt. Og datalagringsdirektivet er altså verktøyet for å sikre dette.

Er det noe som jeg er redd for, så er det narkotika. Det er en sterk grunn for å gå inn for datalagringsdirektivet.

Protest til den iranske ambassade

Til ambassadøren

Jeg vil med dette meddele min avsky mot de barbariske straffemetoder som brukes i Iran. Vi nordmenn føler dyp avsky når folk lemlestes
på denne måten som det skjer .

Det går ikke bare ut over anseelsen til Deres land, det går selvsagt ut over den religion som for tiden danner grunnlaget for Deres stat.

Håper dette blir videreformidlet til Deres regjering.

Vennlig hilsen

Ole Å. Langeland

Leverer tilbake orden til DFRK

Etter prøvesprengning av atomvåpen, fant jeg det riktig å sende tilbake en utmerkelse som jeg fikk i 1982 av DFRK. Den ble sendt til ambassaden i Sverige, vedlagt følgende brev:

Den Demokratiske Folkerepublikken Koreas Ambassade
v/Ambassadøren

Jeg sender tilbake en orden jeg fikk fra Deres land i 1982. Grunnen til at jeg fikk denne utmerkelsen var et arbeid jeg på den tiden drev for fredelig gjenforening av Korea.
Dette arbeidet er jeg ikke lenger aktiv deltaker i. Det er en grunn til at jeg returnerer den og den andre grunnen er dette:

Jeg vil absolutt forsvare Den Demokratiske Folkerepublikken Koreas rett til suverenitet og forstår nødvendigheten av at Deres land er beredt til å svare på aggresjon fra imperialistiske land.

På den andre siden må jeg bestemt ta avstand fra utvikling av atomvåpen og ser den senere tids prøvesprengning som skadelig for verdensfreden. Faren for en atomkrig er tidens største trussel og denne trusselen mot menneskehetens eksistens må skrittvis reduseres og fjernes helt.

Jeg forstått det slik at den trussel som DFRK er utsatt for fra syd også er en atomtrussel. Dette er uakseptabelt og det må være en like soleklar oppgave å få fjernet denne trussel. Men den må fjernes ved hjelp av diplomatiske midler og ikke ved utvikling av en tilsvarende trussel..

Når jeg markerer motstand mot atomvåpen, ved å returnere denne utmerkelsen, ønsker jeg derved også å markere motstand mot alle atomvåpen på den koreanske halvøy.

Inntil videre, til atomvåpnene fullstendig er avskaffet, vil vi måtte akseptere at større land som USA, Kina og Russland har atomvåpen. Men mindre og mellomstore land bør ikke ha slike våpen i det hele tatt.

Jeg håper på en rik fremtid for Deres land og dets innbyggere. Jeg håper også at de to delene av Korea etterhvert kan finne sammen og gjenforenes på en fredelig og respektfull måte.

Med vennlig hilsen

Ole Langeland

Aker-saken, statlig eierskap i dag og i fremtiden

Det er en litt uønsket fredagsfri på grunn av en del problemer og usikkerhet på jobben og en anledning til litt «høyttenkning» omkring «Aker-saken»

Kjell Inge Røkke er en person med flere sider. Han er dyslektiker og det skaper gjerne en produktiv gründertype som han er eksempel på.

Det er en karismatisk person som har klart å slå an tonen overfor tillitsvalgte og sosialdemokrater. Men samtidig er det en person med et fråtsende levesett, hvis livsstil ikke kan ha noe plass i et fremtidig sosialistisk samfunn i alle fall.

Det er ikke riktig å være for likhetsmakeri. Men fråtsing er frastøtende for folket.

Samtidig ser det ut til at aksjesalget bærer preg av manipulasjon fra Røkkes side og en manglende kompetanse fra staten side som deleier i Agder Solutions til å være i forkant og forhindre slike transaksjoner som ikke tjener statens interesser.

For å vinne mer kontroll over situasjonen, synes det å være slik at det må være riktig å bruke Wallenberg-eierne i Aker Solutions som en motvekt mot Røkke.

Det er riktig å være for et statlig eierskap i viktige bedrifter fra et sosialistisk synspunkt, samtidig som det er viktige forskjeller mellom en sosialistisk struktur og den type statlig medvirkning i en kapitalistisk struktur vi ser i dag.

Men samtidig må det være riktig å se på en del felles trekk som vil måtte være mellom på den ene siden dagens struktur og en fremtidig sosialistisk struktur:

Likheten er at det er nødvendig med mennesker som har innsikt i verdilovens virkemåte, det vil si en fingerspissfølsomhet i forhold til hvordan verdier oppstår og forringes.I dagens samfunn er børsen et barometer for dette forholdet. Dersom vi fjerner en slik institusjon som børsen og kanskje hele systemet med aksjeselskaper, så må vi ha andre systemer som kan erstatte dette.

Dersom bedrifter skal bli forvaltningsenheter, må det finnes mennesker som er i stand til å styre disse rasjonelt på et slikt grunnlag. Derfor krever sosialismen en sterk stat og en sterk forvaltningskultur.

Varestrømmen mellom bedriftene må sannsynligvis foregå ved kjøp og salg slik at det regnskapsmessig kan leses ut om en bedrift drives økonomisk eller ikke.

Det sosialismen må fjerne er bare verdilovens spontane virkemåte. Og det vil si at et problem i en bedrift kan løses på andre måter enn ved planløs nedlegging, driftsstans eller konkurs.

Himmel og helvete, metafysiske betraktninger

Når jeg skriver noe om helvete, så skriver jeg om noe som jeg egentlig ikke tar helt alvorlig. Prester og forkynnere må ha lov til å tro – og for så vidt også forkynne ideen om helvete. De ser seg forpliktet ut fra Bibelen.

Hva er Bibelen? Det er en samling med fantasifulle bilder av noe. Det kan aldri bli full identitet mellom et bilde og hva det gjengir. Dette betyr ikke at beretningene er løgn. De er skrevet ut i fra det verdensbildet som fantes på den tiden.

Men dersom Bibelen skulle forståes bokstavelig, ville dette stå i motstrid til vitenskapelig sannhet. Syndefloden slik den er beskrevet i Gamle Testamentet er en fysisk umulighet da det ikke finnes nok vann i atmosfæren til å lage en oversvømmelse som fullstendig skulle dekke over alle jordens høydepunkter..

Ånd og materie – alt dette er realitet og deler av samme virkelighet. Spørsmålet blir bare om hva som er det primære.

Et materialistisk standpunkt vil innebære at åndelig virksomhet kommer til veie gjennom at materien organiserer seg (av seg selv) på en mer avansert måte. Altså: Først hjernen – så tanken!

Det synes innlysende. Og det har også vært min overbevisning gjennom mesteparten av mitt voksne liv – at slik er det. Når jeg har forlatt dette standpunkt, har det med det å gjøre at det ikke lenger er et tjenlig redskap til å forstå den virkelighet som utfolder seg i dag. Den vitner om at den idemessige kamp går forut for historiens gang. Jeg lar dette ligge, men går i stedet direkte til å fastslå min grunnleggende tenkemåte som sier meg at det kan finnes en høyere bevissthet som all materie har sitt utspring i fra.

Det er nærliggende å tenke seg denne bevissthet som en person, med evne til intervensjon, inngripen, i eget skaperverk, altså Gud, Skaperen eller hva en måtte kalle det. Navnet blir uansett en egenskap med språket. Men å redusere denne bevisstheten til en form for ”energi”, ”kraft” eller lignende gir egentlig ikke noen mening

Hva er så det motsatte av denne Gud? Hvis Gud er inneholder hele universets bevissthet, så må det motsatte være den totale ubevissthet. Men den totale ubevissthet kan egentlig ikke være noe som helst. Derfor blir ideen om en djevel, en Satan, i betydningen av Guds motstykke, uten særlig mening utover å være en illustrasjon på det negative.

Forestillingen om helvete er en del av et verdensbilde hvor en «god» og en «ond» sentralmakt kjemper med sine respektive englehærer om herredømmet i universet og om den enkelte sjel! Det er sikkert og visst et fantastisk bilde – og deler av Bibelen kan understøtte en slik forestilling.

Men det strider mot en logisk forståelse av hva Gud kan være. Det virkelige motstykke til Gud må være det uferdig, det uskapte. Det ligger i Guds fremmedgjøring i forhold til eget skaperverk. Når det åndelige skal få en form og utstrekning, blir det noe annerledes enn i sin opprinnelige rent åndelige utgave.

Tegningene av bølgene på Kilden kan være perfekte. Realiseringen av planen er vanskelig og omfattende. (Bemerkning: «Kilden» er et konserthus som er under bygging i Kristiansand. Det har en vanskelig konstruksjon med en bølgende fasade av eik som haller fremover)

Men gjennom historiens gang utvikler menneskeheten sin kollektive bevissthet til stadig høyere nivå. Denne utviklingen bør også kunne sees på som en tilnærming til Gud ettersom mennesket har den egenskapen felles med Gud at det har bevissthet om seg selv.

Arnulf Øverland gjorde seg vittig ved å raljere omkring Guds utseende. Han skulle visstnok ha langt hvitt skjegg. Men en slik raljering er banal og intetsigende. Slik er ofte også mye av den banal-ateismen som florerer. Gud er ånd og har ikke i og for seg noe utseende.

Slik som vi er vitne til at historien utformer seg, så ser vi tydelig at ting alltid endrer seg. Den materielle virkeligheten endrer seg. Tenkemåten endrer seg. Prosessen innebærer kamp og motsigelser. Det som var sant i går, blir usant i dag.

De individuelle liv ender alltid med døden, og vi vet ikke hva som er etterpå. Vi kjenner bare det fysiske livet. Vi vet det er fylt med smerte og glede. Det veksler hele tiden. Vi vet også at feilgrep fører til smerte. Vi er også opptatt med rettferdighet og regnskap.

Forestillingen om at vi kan bli stilt til regnskap overfor en Gud er på ingen måte meningsløs. Det er en forestilling som bidrar til sosial disiplin og bedre mellommenneskelige forhold. Derfor er det kanskje ikke unaturlig å tenke seg at noen avstår fra en kriminell handling ut i fra redselen for å møte en dommer, både her og i det hinsidige.

Derfor har forestillingen om helvete gjennom historien hatt en sosial og sivilisasjonsskapende funksjon. Men det har jo en enorm bakside da det innebærer angst og kan føre rett av sted til galehuset ! Det sier seg selv at prester og spesielt ”ufaglærte” religiøse forkynnere kan bidra med stor ulykke dersom de uhemmet legger ut om helvetesforestillinger.

Men dette er altså et religiøst spørsmål, og jeg mener ikke det er riktig å direkte nekte noen som tror slik å forkynne slik. De må ha anledning til å handle ut i fra sine egne forutsetninger og selv finne ut om de kan eller vil revidere sine oppfatninger.

Når jeg her sier at helvete ikke finnes, så betyr ikke det egentlig noe annet enn at jeg ikke selv tror på det. Men min kilde er tenkning – ikke tro. Det er en del vektige grunner til å utelukke både himmel og helvete, slik som det utlegges som en evigvarende salighet på den ene siden og en evigvarende pine på den andre siden.

Nøkkelen ligger altså i forståelsen av liv. Liv er stadig bevegelse, forandring. Det må innebære både glede og smerte. Ellers kan det egentlig ikke være liv. En tilværelse av fullstendig stillstand, evigvarende stabilitet og uforanderlighet, kan ikke være hverken det ene eller det andre! En slik tilstand kan bare karakteriseres med ett ord – døden.

Om det er en salig død – eller døden til Ola Bager- som bakte sure brød og fikk ingen salig død, det er egentlig det samme! («Olav Bager» – fra populær vise i Kristiansand om en baker som var noe uheldig med baksten)

Liv og uforanderlighet kan ikke forenes. Derfor kan hverken himmel eller helvete finnes i betydningen av evigvarende tilstander eller steder.

Det bør kanskje presiseres at det er vanlig i kristendommen å se på disse stedene, tilstandene som fysiske, altså ikke noe rent åndelig uten utstrekning. Det gjør derfor den manglende logikk enda klarere.

Likeledes er det vanskelig å tenke seg at Gud, tenkt som hele universets opphav, skulle skille seg av fullstendig og definitivt med en del av dette. Det må igjen innebære en todeling av virkeligheten, en del hvor Gud råder og en del som han definitivt overlater til seg selv. Dersom Gud er opphavet til alt liv ,dersom intet liv er mulig uten Guds nærvær, vil noe utenfor Gud være en umulighet.

Tilværelsens opphav i Gud, adskillelse fra Gud og igjen tilnærmelse til Gud er alle sider ved hele tilværelsens stadige utvikling. Det kan ikke være noe på utsiden av dette.

Vi kunne derfor gjerne forestille oss helvete som det totale intet, men da blir også forstillingen egentlig overflødig.

Ole Langeland