Månedlige arkiver: april 2006

La Hviterussland være i fred.

Vesten og Norge utøver et press mot Hviterussland som er helt utilbørlig. Opposisjonen med A. Milinkevitsj stemplet valget i landet som fusk allerede før det var avholdt. Uansett ville de demonstrerende ikke godtatt anen vilje enn sin egen.

Hviterussland har satset på en annen vei enn en uforbeholden overgivelse til den internasjonale kapitalismen. De har klart å beholde de sosiale landevinningene fra sosialismen. "Diktatur! Diktatur!", roper de vestlige land fordi Hviterussland ikke danser etter vår pipe. 

Milinkevits taes i mot som en konge i Norge. Tommelen ned for ham! Normale forbindelser til regjeringa i Hviterussland og slutt på det skammelige presset mot Hviterussland!

Annonser

Den «enkle» løsning

Ikke noe kjært tema på morgenkvisten. Men det synes som om noen ser et angrep fra Vesten mot Iran som noe som bare må komme dersom Iran ikke gjør slik vi sier. Vil bare si:  Krig har alltid vært en meget alvorlig sak. Et slikt scenario både kan og må unngåes.

En god og fredelig dag til alle!

Annonser

Vi trenger fotoboksene

Noen bloggere lar sitt raseri gå ut over fotoboksene langs veien og  tror nærmest at det er en menneskerett å kjøre (nesten) som en vil. De kan til nøds godta en vanlig bemannet fartskontroll, men vil ikke ha noe "storebror ser deg" på vegen. Hele leksa om menneskerettigheter, formynderstat o.s.v. kan en jo lire av seg.

Trist når boksen blinker. Men jeg pleier å si: Bedre med et smekk på fingeren enn en rompe i rullestolen…

Annonser

Troens begrensa betydning

Mange kristne legger vekt på TROEN. De viktigste må være at den er i orden. Så kan omtrent alt annet være som det være vil.

Jeg lærte at bibelverset Johannes 3.16 var det som oppsummerte hele Bibelens budskap. Hva Jesus sa om hvordan vi burde leve og forholde oss til vår neste, kom i annen rekke som et resultat av troen.

Jeg jobba sammen med en kristen person og det var snakk om et mål på noe som skulle kappes og tilpasses. Så sa jeg: "Jeg tror det må være slik og slik". Så sier den kristne kollegaen:"Nei, nå må vi være helt sikre. Tro gjør vi i kirken. Her må vi vite!"

Eksemplet kan demonstrere på en god måte troens begrensa betydning.

Jeg har vært ateist i det meste av mitt liv. Når jeg i dag har en vag tro på Gud, er det ut fra TVIL om at det ateistiske utgangspunkt er en brukbar tilnærming til virkeligheten for å forstå den og leve i den. Ingen sterke opplevelser, ingen sterke følelser – men rasjonell tenking fjerner meg forsiktig fra ateismen.

Det er virkeligheten UTAFOR deg sjøl som gjelder. Finnes det en virkelig Gud , er han en realitet UAVHENGIG av din tro og vilje. Troen kan bare gi en svært dim avspeiling av virkeligheten og må ikke forveksles med selve virkeligheten.

Religionener er fantastiske bilder og forestillinger om noe som kan være virkelighet. Men de er ikke selve virkeligheten, selve sannheten.

 

 

 

 

Et bevisst liv – en bevisst framtid

Hele historia er en historie om hvordan mennesket på stadig flere områder lar sin bevissthet gripe inn. Bevisstgjøring er ikke en individuell affære, men en kollektiv prosess.

Den høyeste form for bevissthet , det høyeste nivå i tenking utvikles ved at en stadig bygger videre på det som er tenka før.

Filosofen Hegel er veldig tunglest. Men han forvansker ikke virkeligheten. Han gir nøkkelen til å gripe fatt i den og forandre den.

Det spesielle, dersom en tenker slik Hegel viser at vi kan tenke, er at det går an å være ytterst konservativ og ytterst progressiv i en og samme håndvending. Alt som eksisterer beviser i kraft av sin eksistens sin berettigelse. Men det er stadig i smeltedigelen.

Verden trenger mer enn noen gang sosialismen. Sosialisme betyr at en lar bevisstheten styre utviklinga, ikke markedskreftene som er menneskeskapte men framtrer som om de var naturfenomener.