NORSK MENTALITET

Jeg prøver å se mitt eget land fra utsiden. Det er ikke lett. en bor her i Norge, har vokst opp her, har aldri bodd andre steder og er 100 prosent av norsk bondeblod.

Jeg tror at det er en spesiell selvsikkerhet tilstede. Den norske sosialstat er veldig god. Kritikk mot den kan ofte arte seg som «den fornemme nød.» Feil og mangler kan forstørres opp hvor virkeligheten er at det det i hovedsak fungerer perfekt.

Likevel er jeg redd for at det oppstår en skråsikkerhet og at det innenfor offentlig administrasjon kan oppstå holdninger og mentaliteter som er helt på sidelinjen av godtfolks rettsfølelse. Man kan komme til å tro at en svart mus kan bli en hvit mus ved at en høytidelighet har kommet til en «samlet vurdering» at den skal ansees som hvit…

I barnevernet er det noen som opplever at denne instansen ikke er til hjelp for familier som har problemer (eller som noen ved bekymringsmeldinger hevder at har problemer). De opplever at barnevernet kun er ute etter å skaffe en begrunnelse for å fjerne barn fra dets biologiske foreldre.

I tillegg til dette praktiseres det regler for besøk som for utenforstående må fortone seg som hjerterå. En hører historier der en biologisk mor og far blir instruert til ikke å omtale seg selv som mamma og pappa. Ved å utslette seg selv som foreldre skal de altså bevise sin samarbeidsvilje overfor instansen.

Russisk media har nylig hatt innslag om barnevernet i Norge, slik at vi er beryktet i Russland. Ut fra en fiendtlig holdning til Russland er det en del som bare fnyser av dette.

Min interesse for denne saken ble tent etter at en likekjønnet ekteskapslov ble innført i Norge. Under påskudd av at lesbiske/homofile ikke skal diskrimineres, så ble det altså vedtatt en lov som tilsidesetter det biologiske prinsipp. Når det i Norge er mulig å vedta en slik hårreisende vanvittig lov, så vil jeg anta at det er en feil tilstede ved tankestrukturen i en del miljøer som har sterk innflytelse i landet vårt. Det vil også kunne føre til feilgrep og direkte overgrep på et tilgrensende område, slik som barnevernet.

John Alvheim (1930 – 2005) var en politiker i Kristelig Folkeparti og i Fremskrittspartiet. Han må ha hatt noen sterke erfaringer med barnevernet når han kunne lage disse ti budene for de som er kommet i barnevernets søkelys. Jeg kan ikke anbefale noen å følge disse reglene, men gjengir dem som et tankekors:

«.Hold kjeft, alt du sier kommer til å brukes mot deg.

Ta straks kontakt med en advokat.

Skaff deg en psykolog selv om du er frisk – du kan få behov for det.

Ta ikke imot hjelp, det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.

Ta ikke imot tilbud om plass på mødrehjem. Det er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkningssentral.

Forlang skriftlig motivering til alle beslutninger som du utsettes for.

Påklag alle beslutninger.

Ta ikke imot tilbud om plassering i fosterhjem. Du får ikke barnet tilbake.

Husk at når barnevernet prater om hjelpetiltak så mener de som regel omsorgsovertakelse eller overvåkning.

Behøver du hjelp, bruk venner og slektninger – eller klar deg selv.»