Etter den voldsomme ulykke som traff vårt land ble «Mitt lille land» ofte spillt til trøst for oss alle. Det som slår meg med denne sangen, skrevet av Ole Paus for noen år siden og så mesterlig fremført av Maria Mena, er at den har kvaliteter som en nasjonalsang.
Hva er nasjonen og hvordan skal den forståes? «Ja, vi elsker» gir en følelse og forståelse som har sine røtter i nasjonalromantikkens tid. Det treffer ikke lenger dagens virkelighet. Denne «saganatta» som «senker drømmer» sier ikke så mye lenger.
Det avdempede og lyriske bildet av Norge i Ole Paus sin sang gir en bedre innlevelse i de nasjonale verdier i en ny tid. Derfor er jeg helt på alvor inne på tanken om at vi egentlig nå har en ny nasjonalsang.
Legg igjen en kommentar