Månedlige arkiver: mars 2011

Egypt bør inn i det østlige Libya

 

En ulykkelige borgerkrigstilstand i Libya er en følge av Gaddafis ekstreme
voldsbruk og eventyrpolitikk. Vestens bombetokter har bidratt til å hindre
overgrep mot sivile, men kan på ingen måte løse problemene. Dessuten vil også
sivile liv gå tapt som følge av dette, selv om det ikke er tilsiktet.

Det forundrer meg at ikke andre løsninger kommer på banen. Derfor har jeg sendt en
mail til utenriksministeren vår og forelått for ham å vurdere om ikke en
egytisk intervensjon ville kunne stabilisere forholdene i den østlige delen av
landet slik at et sivilisert regime kunne etableres der på en trygg måte til
situasjonen i resten av landet avklares.

Andre grunner for dette:

Den autoritet som denne hæren synes å ha i folket i Egypt og dens positive rolle i demokratiseringsprosessen.

En slik militær støtte vil kunne bli en hjelp fra et broderfolk til et annet uten islett av uønsket «korstogsproblematikk».

 

 

 

Vestens intervensjon i Libya

Jeg mener det skal være en høy terskel før noen land blander seg inn i andre land med militære midler. Det må være hvert enkelt lands rett å bestemme over sin fremtid og forme sin styreform på egen hånd.

I Libya skjer nå en intervensjon fra vestlige land med hjemmel i resolusjon i FNs sikkerhetsråd. Bakgrunnen er den politikk som Gaddafi fører mot sitt eget folk. Etter at det oppstod demonstrasjoner mot hans regime, valgte han å bruke ekstremt voldelige midler for å slå disse ned. På denne måten har han ansvaret for å føre sitt eget land ut i en blodig borgerkrig. Hans nådeløse intensjoner er hele tiden blitt understreket gang på gang, også for et par dager siden av hans sønn.

Jeg forstår Tyskland, Kina og Russland som ikke stemte for resolusjonen i FN, men unnlot å stemme mot eller legge ned veto. Det er et uhyre vanskelig spørsmål – og en kan ikke helt vite hva følgene blir av intervensjonen. De landene, deriblant Norge, som har tatt på seg et ansvar av ulik tyngde, i å stoppe Gaddafi, har nå likevel en reell godkjenning fra FN.

Framtida vil nok vise hva som var rett og galt. En kan ikke se bort fra at de  som har ivret sterkest for intervensjon også har rent imperialistiske intensjoner. I så måte bør det være et viktig krav at folket i Libya må få forme sin framtid selv, når normale tilstander blir gjenopprettet.

 

 

 

Hva som