Månedlige arkiver: november 2018

På et sykehjem om 20 år:

En pasient er meget dårlig , har ofte diare og trenger stadig oppmerksomhet fra personellet. Ressursene er begrenset og alt dreier seg om konkurranse, slik at operatørene stadig må dokumentere at alt er kvalitetssikret og etter reglementet. Gode ord vil bortforklare alle mangler….

En stiftelse som heter «Arnfinn Nesset-stiftelsen» arbeider for verdighet og økt bevissthet. Det er viktig med kommunikasjon og motivasjon. Denne stiftelsen vil med sitt arbeid sørge for et mer kvalitetsikret liv og en verdig utgang. Arnfinn Nesset måtte i sin tid sone straff fordi han var forut for sin tid. Men nå er alle fordommer utryddet.

Noen kristne ekstremister har likevel forsøkt å lage kvalm med sine protestaksjoner. Noen samlet seg utenfor sykehjemmet med plakater og paroler. De godtar ikke det liberale samfunnets prinsipp om valgfrihet og søker i stedet å spre fordommer.

Pasienten hører en stemme i bakgrunnen. Han klarer ikke å forstå alt som sies, men noen ord:
«Budsjettvansker» «Verdig løsning», «Motivasjon»

Så kommer doktor S i hvit legedress inn til ham:

-«Hvordan har vi det i dag?»
-«Ganske dårlig»
-«Du har det jo egentlig dårlig…vi forstår det.. det er jo litt uverdig»
-«Ja, da. Jeg er syk, men jeg er ikke dum»
-«Du vil bli husket som en klok og reflektert mann»
-«Spar nekrologen til jeg er dau»
-«Du er jo bare et nålestikk unna»
-«Jeg vil dau når Vårherre bestemmer det»
-«Ja, da. Vi ville egentlig bare snakke litt om verdighet»
-«Kan advokat Hansen komme?»
-«Vi skal straks ordne det»

Endelig, tenker doktor S, med magesår som skyldes stress, at pasienten er på gli. Advokat Hansen kommeretter to timer. Han har en kort samtale med pasienten der han spør:

-«Er det slik å forstå at det du betegner som en «situasjon» er oppstått?

Pasienten svarer bekreftende.
Advokaten gir klar beskjed til doktor S om at pasienten ønsker å bli flyttet til et bestemt gamlehjem drevet av noen katolske nonner. Han leser opp pasientens testamente hvor det står :

«Dersom jeg i min livsaften blir svært syk, ber jeg om å få leve og dø på en uverdig måte, da verdighet er blitt ensbetydende med aktiv dødshjelp, som strider i mot min livsanskuelse. Dersom den situasjon skulle oppstå at jeg blir forsøkt tvunget eller manipulert til å treffe valg mot min egen overbevisning, ber jeg om å bli flyttet straks til et sted hvor min livsanskuelse blir respektert.»

Han valgte uverdighet for å kunne dø en naturlig død. Blant de få som forstod ham var noen katolske nonner…..