Månedlige arkiver: april 2019

Etter Kristelig Folkepartis landsmøte

Som Nei til EU-aktivist er  det mitt håp ennå at Kristelig Folkeparti tar et negativt standpunkt til Jernbanepakke 4 og sørger for at jernbanen er på norske hender i videste forstand.

Landsmøtet på Sola i april 1019 peker i så måte ikke i riktig retning

https://frifagbevegelse.no/nyheter/kristelig-folkeparti-avviser-kravet-fra-de-ansatte-i-jernbanen-dermed-blir-eus-jernbanepakke-snart-norsk-politikk-6.158.625399.1aaeb933b8

Jeg ser det slik: Den fordomsfulle innstillingen mot Kristelig Folkeparti i Arbeiderpartiet og på venstresiden  har ført til at dette partiet har gjort et veivalg i en retning som betyr at  en regjering med Høyre som flaggskip er blitt en flertallsregjering. Det gir de partier, som ikke er deltakere i denne regjeringen mindre handlerom.

Hvordan har denne fordomsfulle innstillingen gitt seg utslag: Debatter om sensitive spørsmål med dyp etisk implikasjon blir behandlet  på en slagordpreget og høyrøstet måte. Det er i abortspørsmålet fra mange hold en total uvilje til å forstå betydningen av at et menneskefoster, ikke bare etter Kr.f.s holdninger men også etter gjeldende lovgivning, har en egenverdi.

I familiepolitikken er det tilstede en manglende forståelse for familiens betydning som grunncelle i samfunnet. En familie er ikke en løsrevet komponent som fritt og fullstendig uavhengig av samfunnet kan virke som den vil. Men det er heller ikke storsamfunnets oppgave å overta styringen av den  med de naturlige funksjoner og oppgaver.

Debatten om fedrekvoten burde ha familien og barnets beste som  viktigste hensyn og så får hensynet til likestilling komme som det neste; ikke motsatt. Da bør en forstå at i et barns første levetid er moren viktigere enn faren i de aller fleste tilfeller og at familien selv bør ha en mulighet til å bli enig om fordeling av hjemmetid.

I den norske kulturarv har kristendommen en særstilling. Dette vil man totalt se bort fra i venstrepartiene og stort sett i like stor grad i sosialdemokratiet. Den historieløse holdningen til kristendommen hindrer en  samling av progressive krefter i dette land. Det gjør at høyrekrefter kan utnytte dette til å fremme sin ikke-sosialistiske samfunnsmodell. I virkeligheten holder man på å innføre borgerlig liberalisme, under dekke av menneskerettigheter, som en slags kvasireligion som skal stå over alle livssyn.

Når en har fulgt med på Kr.fs landsmøte via nettsending, ser en at dette partiet ikke et høyreparti, men et parti som naturlig burde samarbeide til venstre. Når dette partiet har gjort et annet retningsvalg, så bør Arbeiderpartiet og venstresiden gå i seg selv og se sitt eget ansvar for at så er skjedd.

 

Annonser

Kommentarer til foredrag av Espen Barth Eide

Espen Barth Eide hadde et åpent foredrag i Kristiansand Teater  24. april 2019. Min innstilling er at Espen Barth Eide er den politikeren i Arbeiderpartiet som er den sterkeste  forsvareren av en kosmopolittisk eller globalistisk  holdning til internasjonal politikk. Det er derfor nødvendig å følge med på hva han er opptatt med og hvordan han tenker seg at ting skal bli.

Det er en person i kraft av sine vekslende funksjoner som har en ganske nær innsikt og innflytelse på Norges forhold til utlandet. Foredraget tok opp de store linjer.

En bør her være oppmerksom på at han påpekte at Norges forhold til utlandet i mindre grad enn tidligere angår selve Utenriksdepartementet. Dette departementet står i sterkere grad på sidelinjen i en tilrettelegger-rolle og kontakten utad går andre veier. Her mente at det lokale næringsliv, lokale politikere burde koble seg direkte til Brüssel

Barth Eides forståelse av Norge og norsk stilling i verden er at vår økonomi er eksportrettet og at åpenhet mot verden er viktig. Det er det selvsagt vanskelig å si seg uenig i.

I hans verdensbilde er det bygget opp en forståelse av verden under ledelse av de vestlige land med USA i spissen, som han benevner «Den liberale orden». Han ser på USA som selve «oppfinneren» av FN.

I den senere tid er denne «liberale orden» blitt svekket. Her legger han mye vekt på valget av Trump som president i USA er et symptom på dette. USA handler i dag mer ut fra sitt indre liv og mindre som en «sjef» i verden, noe han tydelig ser som et savn, men som han for så vidt bare kan ta til følge…

Han mente at valget av Trump var et «sammenbrudd av 2samfunnskontrakten» og så det i sammenheng med de store forskjellene og utenforskapet til flere grupper

Eide kom mye inn på Brexit som han tydelig beklaget og mente at Leave-tilhengerne ikke hadde noe alternativ. Han pekte på de utallige avstemningene i parlamentet. Skylden for vanskelighetene lå i britenes egen rådvillhet , mens EUs forhandlere var han imponert over!  Bildet av et land som bare ville plukke fordeler og bli spart for ulempene var også  Eides tydelige bilde av Storbritannia.

Han mente at Storbritannias innenfor EU hadde vært et nyttig korrektiv, og at det var i norsk interesse at Storbritannia var medlem der.

Han mente at de nye media gjennom teknologien fører til at enkelte ble ledet inn i et «ekko»-kammer hvor de ikke lenger fikk høre andres syn. Det fører til høyrepopulisme.

Det viktigste problem ser han i forholdet mellom USA og Kina, da en konflikt der kan få store følger selv om det ikke fører direkte til militære konflikter.

Han vektla klimautfordringen sterkt og mente at den kunne møtes ved hjelp av nye teknologiske løsninger men at det krever en internasjonal handling . Han håpet på at den krevende utfordringen ville samle verden.

Han mente at Norge ville tjene på å gå inn for høyere internasjonale standarder og at høyt utdannede fagfolk var grunnlaget også for å klare seg i konkurransen. Han pekte på el-ferjer som et område der Norge kunne gå foran i utfasingen av oljealderen.

Det ble også i den etterfølgende paneldiskusjon pekt på at utenlandske eiere kan være positive for norsk industri. At det kinesiske China National BlueStar i dag eier Elkem har hatt positive virkninger. Mens amerikanske eiere har tilbøyelighet til å tenke kortsiktig, har de kinesiske eiere en langsiktig strategi.

Kritiske kommentarer til foredraget:

Jonas Barth Eide ser en modell med frihandel som grunnlaget for fremskrittet i verden. I foredraget sa han ikke noe om nasjonalstaten og de ulike organer, utenom utenriksdepartementet. I hans tanker om åpenhet mot verden og vektlegging av eksportinteressene, utvikling av teknologisk kompetanse er det grunn til å se det slik at nasjonalstaten blir bare et sted på kartet med en svekket betydning i seg selv.

Selv om det fins felles interesser for hele menneskeheten, så fins det også motstridende interesser mellom nasjoner, mellom regioner av verden som hverken handel eller teknologisk utvikling nødvendigvis vil minske, men tvert i mot kan skjerpe; og det blir også vanskeligere å overse dem.

Derfor fremstår den «liberale verdensorden» ikke bare som noe som er truet. Det fremstår som noe som ikke er den modell som verden trenger. Tvert i mot må en regne med at den globalistiske utvikling på mange områder med fordel kan og vil  bremses og at utvikling av et lokalt og beskyttet marked kan bidra til å fjerne skjevheter, minske forskjeller i levevilkår og sørge for at de enkelte nasjoner kan utvikle seg på grunnlag av sine egne interesser og sine egne verdier.

Ved konflikter må de ulike interesser stadig  balanseres opp mot hverandre for å skape kompromisser og løsninger. En løsning tuftet på en tanke om en komplett  «verdensorden» vil være et blindspor.

Annonser