Den israelske krigføringen på Gaza rammer den palestinske befolkning på en forferdelig måte. Det er på alle vis naturlig at en blir opprørt. Den blodige virkelighet kan ikke underslås  og ingen kan forvente at mediafolk skal gå med munnkurv.

Hvis en skal få slutt på krigshandlinger som dette, og videre få til en varig fred, bør en forstå at et  enkelt rop om rettferdighet  fører ingensteds hen. De virkelige politiske og militære maktforhold og interesser må være utgangspunktet for enhver løsningsorientert  bestrebelse.

Hamas ofrer eget folks liv og sikkerhet for å nå et mål som er utenfor enhver politisk og militær rekkevidde. Denne politikken   blir et motstykke til regjerende høyrekrefter i Israel som har  stadig konfrontasjon som sitt maktgrunnlag. Disse har på sin side makt og mulighet til å gjøre det meste.

Hamas er ei grein av den  sekteriske  ekstremisme som allerede har gjort Syria til en slagmark, som splitter og ødelegger Irak og som til og med truer vårt eget land.

Jihadmentaliteten må rykkes opp med røttene før det i det hele tatt er mulig å komme et skritt videre i retning normale forhold. Den urgamle konflikten mellom sjia og sunni  har en større destruktiv kraft enn konflikten omkring Israel. Fra Saudi-Arabia strømmer de finansielle midlene som  ekstremistene trenger.

Det palestinske folkets materielle, politiske og kulturelle interesser må ivaretas samtidig som Israel eksistens som et nasjonalhjem for jøder garanteres på en troverdig måte. Om løsningen skjer innenfor en  eller to stater  bør i og for seg være et sekundært spørsmål.

Ole Langeland