Det er en litt uønsket fredagsfri på grunn av en del problemer og usikkerhet på jobben og en anledning til litt «høyttenkning» omkring «Aker-saken»
Kjell Inge Røkke er en person med flere sider. Han er dyslektiker og det skaper gjerne en produktiv gründertype som han er eksempel på.
Det er en karismatisk person som har klart å slå an tonen overfor tillitsvalgte og sosialdemokrater. Men samtidig er det en person med et fråtsende levesett, hvis livsstil ikke kan ha noe plass i et fremtidig sosialistisk samfunn i alle fall.
Det er ikke riktig å være for likhetsmakeri. Men fråtsing er frastøtende for folket.
Samtidig ser det ut til at aksjesalget bærer preg av manipulasjon fra Røkkes side og en manglende kompetanse fra staten side som deleier i Agder Solutions til å være i forkant og forhindre slike transaksjoner som ikke tjener statens interesser.
For å vinne mer kontroll over situasjonen, synes det å være slik at det må være riktig å bruke Wallenberg-eierne i Aker Solutions som en motvekt mot Røkke.
Det er riktig å være for et statlig eierskap i viktige bedrifter fra et sosialistisk synspunkt, samtidig som det er viktige forskjeller mellom en sosialistisk struktur og den type statlig medvirkning i en kapitalistisk struktur vi ser i dag.
Men samtidig må det være riktig å se på en del felles trekk som vil måtte være mellom på den ene siden dagens struktur og en fremtidig sosialistisk struktur:
Likheten er at det er nødvendig med mennesker som har innsikt i verdilovens virkemåte, det vil si en fingerspissfølsomhet i forhold til hvordan verdier oppstår og forringes.I dagens samfunn er børsen et barometer for dette forholdet. Dersom vi fjerner en slik institusjon som børsen og kanskje hele systemet med aksjeselskaper, så må vi ha andre systemer som kan erstatte dette.
Dersom bedrifter skal bli forvaltningsenheter, må det finnes mennesker som er i stand til å styre disse rasjonelt på et slikt grunnlag. Derfor krever sosialismen en sterk stat og en sterk forvaltningskultur.
Varestrømmen mellom bedriftene må sannsynligvis foregå ved kjøp og salg slik at det regnskapsmessig kan leses ut om en bedrift drives økonomisk eller ikke.
Det sosialismen må fjerne er bare verdilovens spontane virkemåte. Og det vil si at et problem i en bedrift kan løses på andre måter enn ved planløs nedlegging, driftsstans eller konkurs.
Sosialistenes drøm om å fjerne børsen som fiansiell institusjon, er jo uten rot i virkelighetens verden og vitner om en totalt manglende kompetanse på det økonomiske plan.
Selvsagt kunne man gjøre eksperimentet å stenge Oslo børs. Jeg grøsser ved tanken på hvilken reaksjon man skulle få fra såvel investorer som det finansielle verdensmarked.
Deretter ville investorer flagge ut, overføre sine investeringer til børser i utlandet og det meste ville være som før. Og investorer ville kjøpe sine eierandeler i norske bedrifter på børsen i London eller New York, mens sosialistene på Løvebakken vil sitte forundret tilbake og lure på hva som egentlig hendte…