Lederen for SIAN, Arne Tumyr, har ikke riktig forstått den aktuelle situasjonen i Norge, at det burde tilsi en lavere profil fra denne organisasjonens side, og at et annonsert medlemsmøte i hovedstaden akkurat nå med rimelighet kan sees av politiet som en fare for orden og sikkerhet.

Det som får meg til å gruble litt, er når Arne Tumyr i fjernsynet, sier noe slikt som at 22/7-forbrytelsene har sitt bakteppe i islam. Det forekommer meg å være et slags poeng der årsak og virkning blir snudd på hodet eller blir gjenstand for en vilkårlig rotasjon.

En kunne like gjerne si at gasskamrene i Auschwitz hadde «sitt bakteppe» i  «jødeproblemet». Forsåvidt et utsagn som ikke er ulogisk, men likevel fullstendig uakseptabelt.

Jeg kan ikke  bruke tiden på å lese «der Stürmer» som Julius Streicher  var utgiver av. Han ble altså dømt til døden og hengt etter hovedprosessen i Nürnberg. Forsåvidt kan en si at han ikke var skyldig i noe drap på konkrete jøder, men gjennom sin hets laget han nettopp et «bakteppe» for massedrapene.

Jeg har derimot sett en snutt på et nettsted hvor han ytrer seg om sitt hovedpoeng. Det var kampen mot det han kallte «alljøden» som var årsak til all splid mellom folkene i Europa. Selv kunne han til og med skaffe seg medarbeidere som var jøder. Altså må en tenke slik: «Alljøden» det var en konstruksjon, et ideologisk tankespinn, og hadde egentlig lite å gjøre med  konkrete jødiske mennesker, som kunne jo være vidt forskjellige, noen ærlige, andre uærlige, noen late, andre flinke o.s.v.

Men inn i kremasjonsovnene var det ikke «alljøden» som ble brent, men konkrete mennesker av jødisk herkomst.

Det fantasifosteret som SIAN bringer til torgs er et lignende Frankensteinsk bilde av en «allmuslim» som er kommandert, programmert, dirigert – eller hva slags måte det måtte skje på – til å ødelegge kultur og demokrati i Europa.

Hitler laget denne dagsorden: Ja eller nei til jøden.

SIAN lager denne dagsorden: Ja eller nei til islam

Det er ikke bruk for slike dagsordner. Det som Europa står overfor er en systemkrise som har sine røtter i et økonomisk system som vi kan si har spillt fallitt, eller vi kan velge å si at det er i krise og at det kreves endringer. Det er i alle falle denne problematikken som må settes på dagsorden:

Hvordan skal kapitalismens krise møtes?

(Bildet: sakset fra  le Monde diplomatique, nr 8/ 2011 tegning av Maxim Kantor: «Kommunismens spøkelse eller kapitalismens fugleskremsel»)