Det er splittelse ved årets kirkevalg. Og det går på spørsmål som for veldig mange trofaste kirkegjengere må være ganske alvorlige. Jeg regner meg ikke som en av disse, men synes det i år er riktig å støtte de som vil at kirken skal stå for det samme som den har gjort i all sin tid. Jeg gjør det med en viss tvil. Og den tvilen består i at  saker som angår kirkens lære ikke  burde være gjenstand for vanlige  demokratiske prosesser.

Ekteskapet som institusjon er allerede på god vei til å bli radbrukket gjennom den nye ekteskapsloven. Men når kirken følger på, blir dette en skremmende opplevelse av hvordan alt blir satt på hodet og hvordan tradisjonell forståelse  til tider blir gjenstand for den rene klappjakten. Det bilde en sitter inne med, må være Charles Chaplin i filmen ”Modern times” der han trekkes omkring blant tannhjulene.

Det er mange vektige argumenter mot likekjønnet ekteskap: Den biologiske sannhet at liv oppstår gjennom to motsatte kjønn. Rettighetene til barn om et forhold til sitt biologiske opphav. Det går ikke bare på kirkens lære, men også på FNS barnekonvensjon.

Før jeg hørte opptaket av debatten om disse spørsmål arrangert av Skeive dager, så stilte jeg meg det spørsmålet om det nå er i ferd med å innføres en ny religion i kirken, liberalisme med kristen ornamentikk, eller en overgangsform til noe slikt. Jeg stiller spørsmålet fortsatt, men vil være noe mer forsiktig. Det kan være sider ved dette som jeg ikke forstår og noen  meninger innenfor kirken til å godta likekjønnet ekteskap som ikke bygger på ren opportunistisk trang til å tilpasse seg tidsånden. Kanskje det er det en slags ”kjærlighetsfundamentalisme”, som på sett og vis kan synes å være  kristeligsinnet nok, men som ikke tar hensyn til nødvendigheten av at  orden i virkelighetens verden ikke kan settes til side.

Det kan ikke være samfunnets og  institusjonenes oppgave å skape kjærlighet.  Det måtte bli noe forferdelig kliss dersom kjærligheten skulle vedtas i et partiprogram.

To av samme kjønn kan være glade i hverandre og ha et livsvarig forhold til hverandre uten at dette behøvde å anerkjennes som et ekteskap.

Det er grunn til å avvise det likhetsmakeriet som nå vinner innpass. Ved kirkevalget stemmer jeg ”konservativt”, altså på kandidater anbefalt av Levende kirke. Ved det vanlige valget blir det et alternativ på venstre side.