Espen Barth Eide hadde et åpent foredrag i Kristiansand Teater 25. april i regi av Agder Arbeiderparti. Han er den politikeren i Arbeiderpartiet som er den mest markante forsvareren av en globalistisk holdning til internasjonal politikk med innsikt og innflytelse på Norges forhold til utlandet. Foredraget tok opp de store linjer.

Barth Eides forståelse av Norge og norsk stilling i verden er at vår økonomi er eksportrettet og at åpenhet mot verden er viktig. Det er det selvsagt vanskelig å si seg uenig i.

I hans verdensbilde er USA selve oppfinneren av FN og at de vestlige land med USA i spissen har formet det han kaller «Den liberale orden». Men i den senere tid er denne blitt svekket. Her legger han mye vekt på valget av Trump som president i USA som et symptom på dette. USA handler i dag mer ut fra sitt indre liv og mindre som en «sjef» i verden, noe han tydelig ser som et savn.

Etter hans innstilling til EU blir naturligvis Brexit noe negativt. Vanskelighetene tilskrives Storbritannias egen rådvillhet og kaos i parlamentet mens EU bare sørger for på en imponerende klok måte å hindre at britene blir gratispassasjerer. At EU skulle være interessert i å straffe Storbritannia og gjøre Brexit til en lærepenge for andre land som er lei av EU synes å være en fjern tanke.

Den liberale orden trues av nye media som i stedet for en felles nyhetsformidling fører det enkelte individ inn i et individuelt tilpasset ekko-kammer, slik at det kan bli henfallen til konspirasjonstenkning og høyrepopulisme. Det faller ikke Eide inn i noen særlig grad at de nye media også kan hindre ensretting ved at det ikke lenger er noen selvfølge at den liberale eliten kan bestemme dagsorden.

Barth Eide mener at kampen mot klimaforandring vil kunne samle verden til felles innsats og at ny teknologi er løsningen for å utfase fossilt brennstoff. Norge kan gå foran med høy standard og et arbeidsliv tuftet på sterke organisasjoner. Utenlandsk eierskap i bedrifter kan gi fordeler, slik det har vist seg etter at China National BlueStar overtok Elkem. Disse sosialistiske kapitalister har en evne til langsiktig strategi som amerikanske kapitalister ikke har evne til å finne.

Det som mangler i Barth Eides måte å se verden på er en forståelse for nasjonalstatens betydning. Norge blir egentlig bare et område på kartet. Utenriksdepartementet, som han selv har vært minister i, har en mindre betydning. Kontakten utad kan skje direkte mellom lokalt næringsliv og regionale politiske organer på den ene siden og de ulike instanser i EU ,andre utenlandske instanser og bedrifter på den andre.

Nasjonalstaten er rammeverket omkring folkestyret. Når den gjennom avtaler som EØS-avtalen fratas sin myndighet, kan det i økende grad være utlandet som bestemmer premissene i konflikt med folkets interesser.
Selv om det fins felles interesser for hele menneskeheten, så fins det også motstridende interesser mellom nasjoner og mellom områder av verden som hverken handel eller teknologisk utvikling vil minske, men tvert i mot kan skjerpe. Det å overse interessemotsetninger og forsøke å utjevne disse gjennom en «liberal verdensorden» vil bare kunne gjøre ting verre og vanskeligere.

Barth Eide vil videreføre en modell som ikke løser problemene, om den synes aldri så smart og progressiv. Tvert i mot må en regne med at den globalistiske utvikling på mange områder med fordel kan bremses og at utvikling av et lokalt og beskyttet marked kan bidra til å fjerne skjevheter, minske forskjeller i levevilkår og sørge for at de enkelte nasjoner kan utvikle seg på grunnlag av sine egne interesser.

Hva slags interesse kan f. eks. fattige afrikanske land ha i at EU dumper billige industrielle matvarer der slik at deres egen produksjon ikke kan konkurrere? Hva slags fremtid er det for miljøet at ikke de lokale muligheter kan utvikles på et allsidig grunnlag?

Det kan by på fordeler å slippe utenlandske eiere til i Norge. Norsk oljevirksomhet ble utviklet gjennom et sinnrikt spill hvor utenlandske selskaper fikk bidra til å tjene norske interesser . Fremsynte norske sosialdemokratiske teknokrater sørget for det. Her er det altså ikke bare åpenhet mot verden som teller, men også evnen til å holde kortene tett inn til seg som er viktig.

Det å gi fra seg selve muligheten til selv å bestemme blir fatalt. Men det er dessverre det som skjer i dag gjennom EØS. Og det kan skje i enda større grad gjennom eventuelle nye globale frihandelsordninger som erstatter nasjonal råderett med global juridiske bestemmelser.

Ved konflikter må de ulike interesser balanseres opp mot hverandre for å skape kompromisser og løsninger. Det må skje fra tilfelle til tilfelle. Forsøk på å skape en sammentømret komplett verdensordning vil være et farlig blindspor.

Ole Langeland