«Det finnes bare ett alternativ til EØS» er overskriften til artikkelen til Aurora Hårtveit, nestleder i Høyres Studenter 15. mars. Hun savner en debatt om medlemskap. Og hun kan ha rett i at et medlemskap gir medbestemmelse i EUs organer. Men et selvstendig Norge vil ikke mangle påvirkningskraft i hele Europa.

Det norske folk har to ganger sagt nei til medlemskap i unionen. EØS fremstår for noen som et kompromiss. Men det betyr at vi skritt for skritt innlemmes i EUs lovverk og politikk. Bruddene på Grunnloven er åpenbare, men bagatelliseres som like inngripende. Det blir etter hvert enklere å kunne si at det bare er stemmeretten vi mangler.

Det er ikke riktig, som Aurora Hårtveit hevder, at EØS gir muligheten til eksport til Europa. Handel bygger på felles interesse og på gjensidighet. Vi har en handelsavtale fra før av som gjelder uavhengig av EØS. Hun kunne skrevet noe slikt som at handel blir lettere med en EØS-avtale enn uten og begrunnet det nærmere. Men hun gjør ikke det. Og vi får lese det hun skriver; at selve muligheten ligger i EØS. Det er drøytt!

Hun skriver også: «Norge er i dag fullstendig avhengig av fellesskapet og mulighetene EU og EØS gir oss». «Fullstendig avhengig». Tenk det! En bør spørre seg hvordan studerende ungdom kan ha en slik ensidig forståelse av virkeligheten.

Det blir nesten som en religion. Vi er fullstendig avhengig av Nåden, sier man i kirken. Vi er fullstendig avhengig av EU, sier man i Høyre. Med en slik holdning blir det nesten logisk at til og med vitale nasjonale interesser må ofres for å unngå Junckers vrede.

Gro Harlem Brundtland sa om EØS-avtalen, da den ble inngått, at reservasjonsretten var til for å kunne brukes. Hver gang det har vært aktuelt, har de ledende EU-tilhengerne kommet med sine ramaskrik. Vi har med holdninger å gjøre som mangler troverdighet.

«Nå er du fallen min gamle venn, som har vært meg til så stor en glede», sa en mann oppe i Hægeland. Han hadde hugget ned epletreet sitt i fylla. Det gjelder å ikke gjøre som han, men ta vare på selvstendigheten vår og interessene våre på en edruelig måte. Da må EØS-avtalen opp til revisjon.

Ole Langeland

(innlegg i Fædrelandsvennen 20. mars 2013)