Det var ikke planlagt slik. Men det endte slik. Det ble den siste ordinære gudstjensten i denne kirken. Det kunne senere bli enkelte forestillinger i anledning av kulturuker og slikt med en viss religiøs staffasje.

Gudstjenesten begynner helt normalt med salmesang etter numrene hengt opp på tavlene av klokkeren. Skriftssteder leses opp etter kirkeåret og presten kneler foran alteret og begynner på bønnen.
I det presten gjør det, kommer journalister inn. Lyskastere er allerede satt opp og filming kan begynne.

Presten holder seg først til et vanlig rituale og bønnen synes først og være slik den alltid har pleid å være. Men så fortsetter presten å nevne alt det vonde som har skjedd i verden siden Adam og Eva var i gang med eplespisingen sin. Han nevner Djevelen, og gir Gud ansvaret for herjingene til Djevelen ettersom Gud har tillat han å herje.

Så fortsetter presten med alle krigene, jordskjelvkatastrofene, undertrykkelsen, bruddene på menneskerettighetene. Han tar for seg alle homsene, lesbene og transvestittene som ikke alltid har hatt det så greit.

For hver ting presten nevner, sier han: «Hvis dette er Gud, så er det ikke min Gud». Om og om igjen repeterer han dette budskapet: «Hvis dette er Gud, så er det ikke min Gud»….»Hvis dette er Gud, så er det ikke min Gud»….

Det er halvfullt på benkene. En familie har kommet for å døpe et barn og sitter foran. Ellers er det mange litt eldre faste kirkegjengere.
Det hviskes mellom radene. En og en reiser seg stille og går ut. Tilslutt bæres også barnet ut av kirken.

Men det er noen tilbake. Og når presten vender seg mot de gjenværende, kommer det straks opp en stab fra en kulturstiftelse. De tar ordet og berømmer presten for hans åpenhet og hans mot og vil gjerne overrekke ham en hederspris for det, «Åpenhetsmedaljen».

Presten erklærer så at all undertrykkende religioner som ikke er i pakt med FNs menneskerettigheter må forbyes. Et opptok med regnbueflagg inntar kirkerommet. Champagneflasker sprettes

Alt filmes og legges ut på nettstedet til landsdelens liberale avis. Presten hylles i mandagens lederartikkel for sin dristighet og ærlighet.

(novelle)