(KRITISKE MERKNADER TIL ARTIKKEL I AFTENPOSTEN 13. DES. 2015 AV NESTLEDER I ARB. P. HADIA TAJIK)
Jeg vil forholde meg kritisk til det Arbeiderpartiets nestleder her skriver. Hun skriver om «parallelle universer» og vil at disse «universene» skal møtes. Det som en opplever er en stor grad av strutsepolitikk fra både Arbeiderpartiet, venstresiden og i Kr.f. og Venstre. Hvis man påpeker at en stor innvandring av flyktninger og asylanter vil få store økonomiske konsekvenser og kan føre til at velferdsstaten mister sin bærekraft, blir man fortiet. Dersom man vil ha imøtegåelse, så bør man sørge for å krydre sine utsagn med formuleringer som kan bli sett på som rasistiske. Da gir man disse politikerne en anledning til å markere sine holdninger med stor kraft. Man forsøker m.a.o. å gjøre et spørsmål med stor økonomisk og sosial konsekvens om til et reint holdningsproblem.
Når Fremskrittspartiet går fram på meningsmålinger, er det et uttrykk for at folket i Norge ikke vil ha en politikk uten styring. Den manglende konsekvensetiske forankring i mye av det venstresiden og deler av sentrum har i sitt møte med flyktningstrømmen, kan umulig føre til annet enn at folk velger andre. Hva skulle en ellers vente?
I en debatt for noen uker siden mellom Per Sandberg og Hadia Tajik sa Sandberg at han fryktet at jihadister ville komme med flyktningstrømmen. Tajik sa da at Norge var en rettstat og at landets juridiske instanser ville ta det problemet. Akkurat som det er en automatisk mekanisme som griper inn ved alle problemer!! Folk vet om Mullah Krekar. De vet veldig godt hvor vanskelig det er å få sendt han ut ved hjelp av denne inbildte juridiske automatikk.
Med sin politikk er Arbeiderpartiet og de andre partiene på Stortinget medansvarlig for flyktningsituasjonen ved å destabilisere landene der flyktningstrømmen kommer fra. Russland rekker nå ut en hånd til Vesten og ber om et samarbeid for å føre en militærpolitikk som fører til et positivt resultat, etablerer legitim kontroll der IS med flere herjer. Men en kan aldri stole på Stoltenberg, aldri på Gahr Støre og heller ikke på Tajik.
Venstresiden må kvitte seg med den liberalistiske og kosmopolitiske ønskepolitikken. Det synes desverre å være en hard bøyg å få det til.