Israels blodige slag mot folket på Gaza og undertrykkelsen av palestinerne generelt har ført til en stor bevegelse for fred. I tillegg til den død og ødeleggelse som skjer akkurat nå, kan dette føre til enda verre ting..

Så vidt jeg ser er denne bevegelsen så bred at den omfatter nesten hele det politiske spekteret. Fremskrittspartiet har lenge markert pro-israelske holdninger uten særlig hemninger. Men slik Morten Høglund har uttalt seg, ser det ut som om det også der melder seg en alvorlig betenkelighet tatt i betraktning av de voldsomme konsekvenser Israels angrep har fått. Siv Jensens tale foran Stortinger bærer også et preg av at årene er i bruk. Det blir Fr.ps problem om det vil være utenfor eller innenfor fredsfronten.

De voldsomme opptøyer som har vært i hovedstaden er en trussel mot kampen for freden og palestinafolkets rett.. Vi bør  være glad for Oslo-politiets evne til å håndtere situasjonen og gjenvinne ro og orden. Disse hendelsene bør hos den våkne menigmann ikke føre til forvirring om hva som nå er viktigst.

Om Hamas må sies at deres politikk er en ren nasjonal selvmordspolitikk som bærer irrasjonalitetens kjennetegn. Deres rakettangrep mot en overlegen motstander forut for Israels angrep vitner om dette. Det er å håpe at den palestinske president gjenvinner sin autoritet og at det palestinske folket får ledere som handler rasjonelt.

I mellomtiden må alle fredskrefter , uavhengig av hva en mener om skyld, årsak eller historie, mobilisere for en snarlig avslutning av krigen slik at det kan forhandles om løsninger som ivaretar både palestinafolkets nasjonale interesser og Israels sikkerhetsbehov. En egen palestinsk stat må  fortsatt være målet.