Det vil bli husket som korona-tiden, månedene vi gjennomlever. Regjeringens ulike tiltak har i hovedsak vært vellykket og ført til at Norge har kommet bedre ut av det enn land vi kan sammenligne oss med.

Men det er en betydelig belastning for mange. De økonomiske skadevirkningene er store og vil komme til å vedvare etter at pandemien er over.

Vi må nå forvente  en plan for en endelig avslutning av korona-regimet, ikke minst avstandsreglene. 1. mai 2021 bør  bli dagen da alle håndhilser på hverandre og normal folkeskikk er gjeninnført.

For ungdommen er det helt nødvendig å kunne sosialisere seg. Det er ikke tilfredsstillende at det skal skje foran en skjerm. Det kan aldri erstatte det fysiske møte mellom unge mennesker.

Vaksinering vil nok måtte inngå som en nødvendig del av en koronaexit og få fortgang i normaliseringen. En må forvente at regjeringen velger  å  anskaffe den vaksinen som er best ut fra faglige kriterier og ikke lar seg forlede av politiske prestisjehensyn. Kanskje er den russiske Sputnik-vaksinen den beste?

Det vil alltid være noen betenkeligheter mot vaksinering. Det er for så vidt ikke noen grunn til å stole 100 prosent på noe som helst. Men plusser og minuser må alltid veies mot hverandre.

Reiserestriksjoner for utenlandsreiser er noe som avhenger av andre land, og regjeringen har ikke full handlefrihet der. Det får ta sin tid. Men vi ser et voksende folkelig press i mange land for å få slutt på korona-restriksjonene som oppleves som svært skadelige og som en trussel mot demokrati og menneskerettigheter.

Det kan ikke være slik at regjeringen i Norge har en slags blankofullmakt til å fortsette denne såkalte «dugnaden» inn i det uendelige.

Vi bør se på koronatiden som noe entydig negativt; noe som vi må bli ferdig med og aldri vende tilbake til!  Det eneste som bør være varig er en bedre forståelse for alt som har med beredskap å gjøre.

Ole Langeland