Diskusjonen om siloen på Odderøya handler om penger og kultur. Men noe er viktigere. Det er å få dekket de fysiske livsbehov.
Det bugner av lekre matvarer overalt på kjøpesentrene. Det er lett å tenke på dette som en selvfølge. Men slik er det ikke. Det er mange krisesituasjoner som kan oppstå som endrer alt dramatisk.
Det fins en ny tendens i dag under navnet «preppere», avledet av det engelske ordet for det å forberede seg og det handler mye om å hamstre
Før i tiden tenkte en at det var fellesskapets oppgave å sørge for den nødvendige varesikkerhet og at fordelingen skulle være rettferdig og sosial. Hamstreren ble sett på som en rotte som forsynte seg av fellesskapets sparsomme ressurser. Men «prepperen» har mistet troen på samfunnet, påvirket som han er av amerikanismens asosiale tilbøyelighet…
Hvordan er det med dagens kriseforståelse? Er den kollektive bevissthet borte? Skal vi overlate scenen til anarki og lovløshet straks noe vanskelig skjer? Er det kanskje slik at politikere gir oss sircus, men vi må skaffe brød selv?
De kriser som kan komme er mange: Krig vil bety forstyrrelser på alle måter og skade produksjon og distribusjon. Her kan en forebygge ved å ikke la krigshissere få bestemme i politikken. Forsvar for landet er og blir et forsvar av innbyggerne som bor der.
De globale klimaforandringene kan føre til forstyrrelser i landbruket. Tørke og oversvømmelser kan ramme kornproduksjonen. Kaffebønner kan få dårlige dyrkingsforhold. Alt som i dag er selvfølgeligheter og gjerne på tilbud kan bli mangelvare og rein luksus.
Omkring år 536 skjedde det en global katastrofe som svært sannsynlig skyldtes støv i atmosfæren etter vulkanutbrudd og ekstrem kulde. Det ble et veldig fall i folketall og leveforhold i Norge. Går vi fram til 1816 forekom litt av det samme, et år uten sommer etter at Tambora hadde utbrudd.
Forstyrrelser eller fall i verdens matproduksjon kan komme både i form av global oppvarming og fimbulvintre, som ikke er myte. Noen trusler sørger mennesket for, andre naturen selv.
Det er nødvendig med et sterkt nasjonalt landbruk for å kunne brødfø folket i dårlige tider. Men det er også viktig med lagre for å stå igjennom en akutt krisesituasjon.
Hva så med siloen på Odderøya? Er den pen? Stygg? Jeg ville føle meg rolig i sinnet hvis jeg kunne hvile øynene på den og vite at inne i den var det korn, slik at jeg hadde noe å ete hvis det ble vanskelige tider.

Ole Langeland

(Innlegg i Fædrelandsvennen 18. januar 2018)