Christian Tybring-Gjedde er en stortingsmann fra Fr.p. Han har i den seinere tid markert seg med fornuftige synspunkter i internasjonale spørsmål og vist en forståelse for Russland som dessverre mangler i norsk politikk i sin alminnelighet.

Han kritiserer i dagens Klassekampen den enighet som kom i stand i Sverige og utgrensingen av Sverigedemokratene.

Sant og si tror jeg at en ikke kan la være å føle lettelse over kompromisset i Sverige ettersom det er det beste uansett at noen er i stand til å regjere. Men det er ingen grunn til å svelge blindt sosialdemokratiets syn på Sverigedemokratene, d.v.s. statsminister Löfvens syn, at dette partiet er et fascistisk parti. Her er jeg heller enig med redaktøren i Klassekampen som ut fra bl. a. en klassisk marxistisk forståelse av fascismen, den dimitrovske, hvor fascismen sees som storkapitalens direkte diktatur, ikke ser at dette partiet bør betegnes som fascistisk.

En annen sak er det at det i opplandet til dette partiet, liksom det i opplandet til bl. a. Fremskrittspartiet, kan finnes fascistiske holdninger. I Sverige er det i de seinere dager skjedd anslag mot moskéer, alvorlig nok i seg selv.

Stefan Löfvens sterke uttalelse mot SD kan i neste omgang føre til en tilsvarende avgrensing mot venstrekreftene ut fra en holdning om at sosialdemokratiet sammen med de tradisjonelle borgerlige partiene har et slags «patent» på demokratiet, og at liberalisme og kosmopolitisme er eneste resept for dette demokratiets bevarelse.

Det er all grunn til å være reservert mot dette.