Den israelske krigføringen på Gaza rammer den palestinske befolkning på en forferdelig måte. Det er på alle vis naturlig at en blir opprørt. Den blodige virkelighet kan ikke underslås og ingen kan forvente at mediafolk skal gå med munnkurv.
Hvis en skal få slutt på krigshandlinger som dette, og videre få til en varig fred, bør en forstå at et enkelt rop om rettferdighet fører ingensteds hen. De virkelige politiske og militære maktforhold og interesser må være utgangspunktet for enhver løsningsorientert bestrebelse.
Hamas ofrer eget folks liv og sikkerhet for å nå et mål som er utenfor enhver politisk og militær rekkevidde. Denne politikken blir et motstykke til regjerende høyrekrefter i Israel som har stadig konfrontasjon som sitt maktgrunnlag. Disse har på sin side makt og mulighet til å gjøre det meste.
Hamas er ei grein av den sekteriske ekstremisme som allerede har gjort Syria til en slagmark, som splitter og ødelegger Irak og som til og med truer vårt eget land.
Jihadmentaliteten må rykkes opp med røttene før det i det hele tatt er mulig å komme et skritt videre i retning normale forhold. Den urgamle konflikten mellom sjia og sunni har en større destruktiv kraft enn konflikten omkring Israel. Fra Saudi-Arabia strømmer de finansielle midlene som ekstremistene trenger.
Det palestinske folkets materielle, politiske og kulturelle interesser må ivaretas samtidig som Israel eksistens som et nasjonalhjem for jøder garanteres på en troverdig måte. Om løsningen skjer innenfor en eller to stater bør i og for seg være et sekundært spørsmål.
Ole Langeland