Rettssaken i Oslo

Jeg hadde et innlegg i Fædrelandsvennen et par dager før rettsaken i Oslo begynte. Jeg gjengir innlegget og har en kommentar om den uken som er gått:

Den kommende rettssak

22/7-forbrytelsene kommer nå for retten. I lang tid er vi blitt servert  detaljer om gjerningsmannens forskjellige innfall  og innbildske  forestillingsverden. Nå bør tiden være inne til å behandle ham som den forbryteren  han er.

Egentlig er dette en veldig enkel sak. De skruppelløse handlingene ligger helt oppe i dagen. Spørsmålet om tilregneligheten burde være det eneste store spørsmålet det kan råde ulike forståelser om. Det målrettede og systematiske handlingsmønsteret gjør det vanskelig for de fleste å forstå at han kunne være utilregnelig.

Det blir alltid spurt etter motiv i en straffesak og tiltalte får anledning til å forklare seg om dette. Men det er gjerningene og ikke meningene han skal dømmes for.  Det er derfor av stor betydning at tiltalte ikke får anledning til å bruke  tiltalebenken som en talestol for sitt forskrudde tankegods, noe alt dessverre tyder på at han vil forsøke seg på.

22/7- forbrytelsenes politiske og ideologiske sider vil  bli  gjenstand for ordskifte i  lang tid. Gjerningsmannen  har ingen plass i dette. Det må bli en diskusjon OM ham men aldri MED ham.

Jeg etterlyser en skarpere tone mot  vedkommende .  Det trengs ikke  en slags respektfull attityde under påskudd av rettsikkerhet. Vanligvis heter det f. eks. at en ikke må forhåndsdømme noen, men i dette tilfellet så finnes det ikke et fnugg av tvil om verken faktum eller forsett.  Han har forspilt sitt liv og ingen  har noen rett eller mulighet til å tilgi ham for noen verdens ting.  

Tiltalte trenger først og fremst en sjanse til å få tørket av seg fliret. Det hadde i det minste vært sunt for sjelen hans,  dersom han måtte være i besittelse av noe slikt.

————————————————-

I den uken som har gått har rettstaten Norge vist seg med sin tyngde. Men det er grunn til bekymring. Og den bekymringen ligger i at den tiltalte  i tillegg til å være en skruppelløs massemorder er en moderne fascist og en slik fascist har ikke noen annen hensikt enn å bruke rettstaten som et redskap for sine hensikter, altså bruke rettstaten mot seg selv.

I begynnelsen fikk han all den tid han kunne til å forkynne sitt «evangelium»  om død og fordervelse for siden å fortelle om drapene sine som om det var en slags fisketur med noen små vanskeligheter underveis.. Det finnes et lite mindretall i Norge og internasjonalt  som dette vil falle i god jord hos. For de fleste er det heldigvis motsatt, men hva kan et lite mindretall innenfor dette lille mindretallet kunne finne på? De kan gå i hans fotspor!

Jeg synes at Oslos ordfører, Fabian Stang, har grepet et viktig poeng når han sier at han er villig til å diskutere synspunkter med alle mulige ulike folk , men at de som bruker vold på denne måten har diskvalifisert seg fullstendig fra all debatt.

Dette burde egentlig være selvfølgelig. Men det finnes noen som glemmer det.

 

 

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.