Jeg rister på hodet av det jeg leser fra Grimstad. Her ser jeg at det har vært en skikk å forlate kommunestyresalen i protest mot at fedrelandssalmen synges. Er det noen grunn til å fjerne våre egne røtter i noe som på mange måter har bidratt til å skape et robust land med en produktiv og demokratisk kultur?
Selv om staten som stat bør være sekulær, så er landets kultur og historie verken sekulær eller nøytral. Etter min mening bør Grunnloven fortsatt gi den protestantiske kristendommen en særstilling slik at det i framtida ikke skal bli sett på som fullstendig utenfor folkeskikken å synge en salme et kommunestyre.
Å angripe vår kultur er en misforstått måte å være progressiv på. Jeg beklager sterkt at folk fra venstresiden gjør det til en hovedsak å ikke tolerere salmesang eller en andakt. En snakker om å være ”inkluderende” mens en i virkeligheten opptrer demonstrativt ekskluderende.
I stedet for kristendommen, er vi i ferd med å få en slags liberalistisk rettighetsreligion hvor individets valgfrihet er så viktig at det ikke må utsettes for den minste påminnelse om egne kulturrøtter. Det ser ut til å bli obligatorisk plikt å hylle denne nye kultusen.
Nå trengs mer enn noen ganger en kamp for sosial rettferdighet og mot den maktesløshet som ny-liberalismen har ført med seg