Saken omkring Maria Amalie og utsendelsen av henne til Russland er en vanskelig sak for Norge.
Vi har med ei jente å gjøre som har vist at hun gjerne vil være til nytte for landet vårt og som vi vel må si er at vi ønsker som fullverdig medlem av samfunnet vårt.
Men hun er her på ulovlig måte og har profilert seg selv i denne rollen. En stat som legger nødvendig vekt på sin autoritet, kan ikke bare overse og godta slike ting , dersom lov og rett skal gjelde.
Statsministeren har sitt på det tørre når han velger ikke å gripe inn i denne saken. Det ville være feil av ham som statsminister å bygge sin politikk på følelser i stedet for grunnleggende politiske realiteter.
Vi kunne ønske at hun kunne være i Norge, men ikke på det grunnlag hun er her nå. Det ville være feil dersom denne saken skulle bli et styrende element i asylpolitikken slik at denne blir driftet på et facebook-skapt grunnlag.
Etter min mening må det ligge prinsipper til grunn for denne politikken , noe som jeg egentlig synes Arbeiderpartiet forstår best, mens noen andre vil ha de fromme ønskers politikk….
Jeg tror ikke hverken Nøkkerosa har noe positivt forhold til sosialdarwinisme. Dette er noe vi avviser begge, slik jeg forstår det.
Terroisme: Det er en virkelig trussel som Norge må ta på alvor, uavhengig av årsaksforholdet. En såkalt «krig mot terror» er derimot feil, og krigføringen i Irak og Afghanistan bidrar til økt terrorfare.
Overgrep mot etniske grupper: Det blir tatt et oppgjør i Norge med den måten romanifolket ble behandlet på. Her er det historier om ganske grove rasistiske overgrep.
Men jeg vil advare mot den illusjonen at romanifolk og romafolk kan leve slik de tradisjonelt levde før, i hvertfall ikke fullt ut. Barna må gå på vanlige skoler. De må leve på vanlig måte m.h.t. jobb og bolig. Det må være målet at det skjer både et vern av deres kultur og en intigrasjon.