Skriftlig bidrag til debatten på Protestfestivalen 16/9 2018 om kristensosialisme.
Ofte i paneldebatter, kan en komme dit hen at en ikke får sagt det en vil fra salen fordi diskusjonen mellom paneldeltakerne tar all plass. Derfor dette flyvebladet

Kristendom og sosialisme

Sosialisme og kristendom bør høre sammen, men ikke på en integrert måte. Sosialisme har med det moderne samfunn å gjøre, mens kristendom har med noe å gjøre som har vært der i omtrent 2000 år. Noen har en idé som sier at Jesus Kristus var den første sosialist. Det blir like meningsløst som å si at han skulle være den første jernbaneingeniør.

Kristensosialisme kan derfor bli en misvisende og moralistisk innfallsvinkel til å forstå sosialismen. Derfor bør en heller si kristendom OG sosialisme. Det vil måtte bety at den aggressive ateismen, som er knyttet til sosialistiske bevegelser drives tilbake, mens de antisosialistiske holdninger i de kristne miljøer tilsvarende blir drevet tilbake.

Kristendommen har med det å gjøre hvordan folk skal forholde seg til hverandre ut fra gudsfrykt og varige normer og angår ikke umiddelbart den aktuelle politiske og sosiale virkelighet. Denne kan på sin side best belyses på et verdslig plan gjennom forskning og diskusjon, slik at vi både kan tenke og handle. Politisk økonomi må være knyttet opp mot en verden som er delt i klasseinteresser og andre motsetningsforhold som den enkelte ikke kan stå utenfor. En må da gå ut i fra at den enkelte vil måtte tenke og handle ut fra hvilken stilling en står i samfunnet, uten at det hverken betyr at en er et bedre eller dårligere menneske i og for seg.

Enhver instrumentalisering av kristendommen til et politisk redskap vil måtte være et angrep på kristendommens rolle i denne verden. Derfor er den lutherske forståelsen av to «regimenter», et geistlig og et verdslig, det som en må bygge videre på

Kristendom og tenkning

Religion og tenkning er ikke det samme. Religion er en tilnærming til den åndelige sannhet gjennom bilder og forestillinger. Dette tydeliggjøres ikke minst gjennom Jesu bruk av LIGNELSER i sin forkynnelse. Disse lignelser gjør ikke krav på å være sanne i seg selv, men er redskaper for å vise en bakenforliggende sannhet.
Dagens kritikk mot kristendommen beror ofte på en manglende evne til å skille mellom empirisk sannhet og deduktive sannheter. De sistnevnte sannheter er evige og uavhengig av erfaring. De er ikke oppstått på noe tidspunkt og vil heller aldri forsvinne på noe tidspunkt.

Kulturradikalisme, liberalisme contra tradisjon

Mens de økonomiske maktforhold utvikler seg i i samme spor og makt samles på få hender, så er det skjedd noe som må sies å være en slags revolusjon i synet på familie-spørsmål, ekteskap og slike ting. Den tradisjonelle kristne forståelsen er på vikende front og utgrenses som fordomsfull. Den radikalistiske og ekstremt liberalistiske trend samler både sosialister og høyrefolk i et angrep på tradisjon. Det synes ofte å bli en hovedsak å bannlyse såkalte «fordommer».

Vår lokalavis, Fædrelandsvennen, synes redaksjonelt å se på graden av liberalitét som en målestokk på samfunnets utviklingsgrad.

I et sosialistisk perspektiv burde den tradisjonelle forståelsen av hva en familie er, av normer mellom folk i denne sammenheng, være noe som burde tas vare på. Det ville gjøre det lettere å skape en bred bevegelse for endring av maktforholdene og for en bedre ivaretakelse av sosiale interesser.

De viktigste saker først

«68-generasjonen» har sitt 50-årsjubileum. Det er en kultur av opprør uten alternativ, preget av kulturradikalisme. Derfor kan ikke dens mentalitét være noe å føre videre. Vi trenger i dag et opprør mot den veldige maktkonsentrasjon i eiendom og finans. Vi kan ikke leve med at et lite mindretall skal bestemme over det store flertall på stadig flere områder. Her vil sosialistiske løsninger ha store fordeler. Disse løsninger vil best kunne virke dersom folk med tradisjonelle kristne holdninger blir respektert og ikke bli presset til å mene noe annet enn det de mener.