Omlegging av verden

Valget av Trump som president i USA, Brexit og framveksten av globaliseringskritiske bevegelser har fått svært mange kommentatorer til å komme med mye billig prat. En fokuserer sterkt på at en del av de nye strømningene har et høyrepreg. Man er så skremt, så skremt!

Det blir fort trukket vilkårlige paralleller til trettitallets fascisme og nazisme. Hvis en ser på et ytre bilde, så kan en gjerne finne et eller annet som kan underbygge en slik forståelse. Men dersom en ser de større sammenhenger i dagens situasjon, bør man forstå at sammenligningen ikke holder.

Den nyliberalistiske epoken, som begynte på Ronald Reagens tid er i ferd med å gå over. Den globaliseringen som den internasjonale storkapital har tilskyndet møter sin grense. Folk omkring hele verden opplever at det skaper arbeidsløshet og sosial tilbakegang. Kina har kunnet utvikle sin økonomi gjennom eksport til det vestlige marked. Det har skjedd på bekostning av arbeidsplassene her. En omlegging blir tvingende nødvendig og den nye amerikanske presidenten har tatt opp hansken. Så er det tvingende nødvendig at det søkes en felles forståelse mellom vestlige og asiatiske land. Men ting kan ikke fortsette i samme spor som før..

Det er helt på sin plass at de enkelte land vektlegger sine egne interesser i handelen med andre land. Det er både mer rasjonelt og mer redelig, enn å knytte handelen til abstrakte kosmopolittiske og konstruerte prinsipper. Grunnleggende for alt varebytte må være at det er felles interesser tilstede.
Hvis denne helt nødvendige virkelighetsforståelse, knyttet som den er til folkenes reelle sosiale liv, blir bortforklart som nasjonalisme av en ondartet type, er man ute av stand til å møte en virkelighet som stadig endrer seg på en kvalitativ måte. En har kanskje en tenkemåte hvor en tror at alt bare endrer seg på den kvantitativ måte?

Det litt paradoksale er at de vanlige globalistene er opptatt med klimatenkning, mens de nye bevegelsene til dels har i med seg noen som avviser dette. Det er paradoksalt fordi en mer klimavennlig økonomi bør innebære at nærmarkeder utvikles og at den globale handel bremses noe. Det kan være riktig ut fra økonomisk tenkning, sosiale hensyn og være energisparende. Nasjonalstaten er det beste grunnlaget for å skape rammebetingelser for en slik utvikling.

Et frihandelsregime, tilrettelagt for storkapitalistene gjennom ulike tvangstrøyer, byråkratiske og vidløftige juridiske prinsipper vil forhindre og forsinke en kreativ og klimavennlig utvikling på et lokalt, nasjonalt eller regionalt plan. Folkets motstand mot TTIP,TISA, CETA og lignende opplegg bærer bud om en kursendring bort fra en tenkemåte som hører fortiden til.

For sosialistisk innstillte mennesker og andre progressive må rasisme og fremmedfiendtlighet bekjempes . Men en må forstå årsaken til disse negative tendenser og ikke søke isolasjon og beskyttelse mot folk som sloss for sin sosiale eksistens. Det er storkapitalistene og elitene rundt dem som er årsaken til etniske konflikter gjennom en feilslått økonomisk politikk som fører til skjevheter. Vi må også her selvfølgelig nevne de fatale intervensjonskrigene og de ekstreme grupperinger som er oppstått i kjølvannet.

Hvorfor ble det to store kriger i forrige århundre? Vi blir nødt til å se de to verdenskrigene i sammenheng og legge mer vekt på å finne ut årsakene til krigsutbruddet i 1914 enn å vektlegge 30-tallets fatale utvikling. Den første verdenskrigen sørget datidens politiske sentrum for, og ikke spesielt ytre høyre. Sosialdemokratiet spilte en helt avgjørende rolle i krigsutbruddet. Så må en kunne si at nazismen og den siste verdenskrigen var en følge av den første.

Skal en kjempe for fred og stabilitet i verden, så må en først og fremst feste blikket på de potensielt farlige bakenforliggende foreteelser og ikke se seg blind på spektakulært negative ting. Det er viktig å innse at den gjennomsnittelige politiske aktør eller de grå eminens, kan begå de aller største og skjebnesvangre feil uten noe skrik og skrål.

Så har vi jo den borte i USA som skriker og skråler en del, men som faktisk sier noen fornuftige ting. Han fikk sagt at den stormakten han skal lede ikke bør fortelle hvordan det skal være i andre land, men heller selv bli et skinnende eksempel.

Så vil noen tro at handel er nøkkelen til en fredlig verden; bare vi kjøper og selger, så dreper vi ikke hverandre. En kan nevne denne historien: Storbritannia var ikke flink på optikk og offiserene manglet kikkerter. Man fant ut at Zeiss optikk var det beste, produsert i Tyskland. Bestilling ble sendt og effektuert – under 1. verdenskrig!

Ole Langeland

(trykket i Fædrleandsvennen fredag 17. februar 2017)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *